En domstol i Moskva har dømt den russiske opposisjonisten Alexei Navalnyj til fengsel i tre-og-et-halvt år. Han ble funnet skyldig i å ha brutt vilkårene for en tidligere betinget dom, som stammer fra svindelrelaterte anklager i 2014. Retten regnet inn de flere måneder Navalnyj allerede har tilbrakt i husarrest mot hans siste dom, slik at fengselsperioden ble redusert til to-år-og-åtte måneder i en straffekoloni. Hans forsvarsteam vil anke dommen.
Navalnyj returnerte til Russland i januar, etter å ha tilbrakt fem måneder i Tyskland, dit han ble fløyet etter å ha blitt syk under en flyvning fra Sibir til Moskva i august 2020. Navalnyj, sammen med USA og EU, insisterer på at han på vegne av Kreml ble forgiftet med Novitsjok. Disse påstandene har fra starten av vært fulle av motsigelser. Navalnyj, som ble advart av Kreml om at han ville bli arrestert da han kom tilbake til Russland, ble arrestert av politiet den 17. januar ved sin ankomst til Moskva.
I rettssalen argumenterte Navalnyj for at anklagene mot ham var illegitime. Han fordømte Putin som «underbukseforgifteren», og refererte til en av de siste versjonene av historien, som påsto at han nesten ble drept av den russiske regjeringen. Navalnyj hevder at en eliteenhet fra FSB plantet nervegiften Novitsjok i hans undertøy.
Tinghuset hvor rettssaken ble ført var omgitt av en massiv politisperring, og minst tre hundre demonstranter ble arrestert. Det var også en sterk tilstedeværelse av politiet i andre deler av landet, der pro-Navalnyj-demonstrasjoner fant sted sted.
De to foregående helgene har titusenvis av mennesker i Moskva, St. Petersburg og dusinvis av andre byer gått ut i gatene i forsvar for Navalnyj. Kreml har svart med voldelige tilslag og tusenvis av arresteringer. Flere av Navalnyjs viktigste allierte er nå satt i husarrest.
Etter at dommen ble kunngjort ble Nasjonalgarden mobilisert i Moskva, og torget foran Kreml ble stengt for besøkende og turister. De USA-støttede liberale opposisjonspartiene PARNAS og Jabloko [o. anm.: russisk for Eple] kunngjorde at de ville organisere protester til støtte for Navalnyj kommende helg.
Opposisjonisten nyter også støtte fra brede deler av pseudo-venstre i Russland. Ifølge pressemeldinger er det stalinistiske partiet Den russiske føderasjonens Kommunistparti (KPRF), som lenge har vært en nøkkelrekvisitt for Putin-regjeringen, på randen av splittelse over Navalnyj, ettersom en betydelig fløy av partiet nå støtter ham.
Dommen førte til et øyeblikkelig ramaskrik fra imperialistmaktene. Den franske presidenten Emmanuel Macron, med en regjering som de siste årene brutalt har undertrykt sosiale protester, erklærte dommen som «uakseptabel», fordi «politisk uenighet aldri er en forbrytelse».
Den tyske forsvarsministeren Annegret Kramp-Karrenbauer og USAs utenriksminister Antony Blinken oppfordret begge om umiddelbar løslatelse av Navalnyj. Storbritannias utenriksminister Dominic Raab fordømte dommen som «pervers».
De politiske spenningene som bryter ut innenlands og internasjonalt rundt Navalnyj er uttrykk for en bredere krise. Koronaviruspandemien har sterkt destabilisert samfunnet i Russland, og over hele verden. Den har krevd titusenvis av liv i landet, og kastet over én million mennesker ut i arbeidsledighet og mange flere millioner ut i nød og fattigdom. Den russiske økonomien falt i fjor med 3,1 prosent.
Dette etterfølger år med økonomisk nedgang, utløst av konflikten over Ukraina og sanksjoner pålagt av USA og EU. Det russiske oligarkiet har flyttet den fulle byrden av denne konflikten over på arbeiderklassen. Reallønningene hadde vært i jevn nedgang seks år i strekk, selv før pandemien rammet. Inntektene falt i fjor igjen med 3,5 prosent, mens inflasjonen ligger på 4,9 prosent.
Tre tiår etter oppløsingen av Sovjetunionen er sosial ulikhet i Russland blant de høyeste av noen større økonomi. I 2017 eide de 10 øverste prosentene 89 prosent av landets formue. De aller fleste arbeidere må overleve på noen hundre dollar i måneden, mens de ti rikeste russiske oligarkene eier en samlet formue på $ 151,6 milliarder [NOK 1,3 billioner; dvs. 1 302,3 milliarder].
Navalnyj har forsøkt å utnytte denne sosiale misnøyen med en video som avslører det som angivelig er et palass bygget for Putin ved Svartehavet. Videoen har blitt sett over 100 millioner ganger. Kreml argumenterer nå for at palasset eies av oligarken Arkadi Rotenberg, en nær alliert av Putin. En 24-år-gammel demonstrant fortalte Al Jazeera den 23. januar at hun var sjokkert over videoen, gitt fattigdomslønningene som helsetjenestearbeidere får, som har vært i frontlinja for koronaviruspandemien, og hun bemerket sarkastisk: «Jeg kan forestille meg hva slags bonus leger få: ca. 17 000 rubler (NOK 1 916).»
Den politiske krisen som rir Russland og manifesterer seg i spenningene som bryter ut rundt Navalnyj, er et symptom på det bredere sammenbruddet av verdenskapitalismen. De bitre interne konfliktene innen det russiske oligarkiet underbygges framfor alt av eskalerende klassespenninger.
Navalnyj og hans støttespillere er skrekkslagne for økende klasseraseri i Russland, og forsøker å kanalisere slike sentimenter inn bak en reaksjonær agenda. Navalnyj, som opprettholder veldokumenterte tilknytninger til det ytre høyre, taler for et sjikt av oligarkiet som er orientert mot mer direkte samarbeid med USA. Seksjoner av den amerikanske styringsklassen anser understøtting av separatistsentimenter i Russland som et virkemiddel til å utvide USAs dominans over regionen.
Det er av denne grunn at spørsmålet om Putins formue har blitt presentert som et anliggende av personlig korrupsjon, et grunnlag som de mest reaksjonære kreftene, deriblant monarkister og ultranasjonalister, kan mobiliseres på. I mellomtiden har enhver bruk av begrepet «kapitalisme» blitt bannlyst av de politiske kreftene som dominerer protestene, fra Navalnyj selv til hans støttespillere i den pabloistiske Russiske Sosialistbevegelsen.
Konfliktene innen den russiske styringsklassen er også drevet av de geopolitiske spenningene den konfronterer, og landets mislykkede utenrikspolitikk. Russlands oligarki, som oppsto av den stalinistiske oppløsingen av Sovjetunionen i 1991, som ble utført hånd i hanske med amerikansk imperialisme og den tyske styringsklassen, er høyst avhengig av verdensimperialismen både politisk og økonomisk.
I mange år forsøkte Putin-regimet å motveie Russlands voksende omringing av amerikansk imperialisme ved å utdype sine bånd med en substansiell seksjon av den tyske styringsklassen. Økonomiske bånd mellom de to landene, spesielt innen energisektoren, har forblitt tette, til tross for at Tyskland støttet 2014-kuppet mot Russland i Ukraina, har støttet antiRussland-sanksjoner og har trappet opp militæroppbyggingen mot Russland.
Med Biden-administrasjonen fullpakket av figurer assosierte med en aggressiv politikk overfor Russland, har tysk-russiske relasjoner nå blitt et sentralt fokuspunkt i den tiltakende spenningen mellom USA og Tyskland. Det sterkeste uttrykket for dette er konflikten rundt Nord Stream 2-rørledningen. Rørledningen er satt til å skulle levere mer russisk gass direkte til Tyskland, og derved omgå Ukraina.
USA, som historisk har motarbeidet alle tysk-russiske rørledningsinitiativer, har sanksjonert Nord Stream 2 med to-parti-støtte i Kongressen, og det siste året effektivt blokkert ferdigleggingen. Flere store selskaper, deriblant Zurich Insurance Group og det tyske bygg- og ingeniørkonsernet Bilfinger SE, har nå trukket seg fra prosjektet.
Clément Beaune, den franske ministeren for europeiske affærer, oppfordret på tirsdag Tyskland til å droppe prosjektet, første gang Paris har reist et slikt krav. Den tyske regjeringen insisterer imidlertid hittil på sin støtte til Nord Stream 2. I tysk presse er det heftig debatt om prosjektet, i kontekst av Navalnyj-saken.
For arbeiderklassen er det kritiske spørsmålet å respondere på verdenskapitalismens krise ved å fremme sine egne interesser, basert på et sosialistisk program, og uavhengig av de krigførende oligarkifraksjonene og imperialistmaktene. Dette fordrer en grundig studie av historien til Oktoberrevolusjonen av 1917 [o. anm.: lenke til engelsk temaside med stor samling av essensielle forelesninger og bøker, i tekst- og videoformat] og den trotskistiske kampen mot det stalinistiske byråkratiet [o. anm.: lenke til engelsk temaside med stor samling av essensielle forelesninger og bøker, i tekstformat], som forrådte revolusjonen i Russland og internasjonalt, og til slutt forflyttet seg til å avvikle Sovjetunionen, og med dét skapte forutsetningene for den katastrofen som nå har utfoldet seg over flere tiår.
For mer om den trotskistiske evalueringen av oppløsingen av Sovjetunionen seWSWS’ temaside. [O. anm.: lenke til essensiell samling av engelske tekster, forelesninger og bøker.]