President Trumps benådning av fire Blackwater-leiesoldater, stilt for retten og dømt for massedrap i Bagdad under Irak-krigen, er et tydelig signal om at amerikanske soldater og de paramilitære kjeltringene som bistår dem kan drepe ustraffet i aggresjonskriger lansert av amerikansk imperialisme. Og det sender en melding om politikken innenriks så vel som utenriks. Trump søker å få utviklet fasciststyrker, medregnet deler av politiet og militæret, som vil være beredt til å gjennomføre lignende massakrer mot amerikanske arbeidere og ungdommer.

Trump har i flere år truet med å benåde Nisour Square-drapsmennene, i samme perioden som han har benådet flere andre dømte krigsforbrytere fra Irak og Afghanistan. Blackwater-vaktene har støtte på høyt nivå, både blant Fox News-snakkehodene Trump ser på, og i hans eget kabinett – hans milliardær-utdanningsminister Betsy DeVos er søster av Erik Prince, Blackwater-grunnleggeren.

Omstendighetene rundt 2007-massakren på Nisour Square er hevet over enhver tvil, etter uttømmende etterforskninger utført av det amerikanske militæret, FBI og irakiske myndigheter. Ei gruppe Blackwater-leiesoldater, utstasjonerte som vaktpersonal for embetsrepresentanter for det amerikanske utenriksdepartementet, forlot morgenen den 16. september 2007 deres base i Green Zone, den amerikanske regjeringens eiendom i sentrum av Bagdad, utstyrt med tunge våpen. Ved den første torgplassen de ankom – Nisour Square – stoppet leiesoldatene trafikken, og åpnet deretter udiskriminert ild med automatvåpen og granatkastere mot biler, drosjer og busser som befordret hundrevis av vanlige irakere på vei til deres daglige gjøremål. Ingen irakere skjøt tilbake, foreviste noen våpen eller truet på noen måte Blackwater-agentene.

Da blodbadet var over, lå minst 14 irakere igjen døde, og 17 var såret. Ingen av amerikanerne led så mye som ei skramme. Dødslista viser ofrenes i all hovedsak tilfeldige karakter, 10 menn, to kvinner og to gutter, som var truffet i skura av kuler og eksplosiver. Det er ingen referanse til disse navnene i amnestierklæringen utstedt av Det hvite hus:

• Ahmad Haitham Ahmad al-Rubai, 20, medisinerstudent
• Mahassin Mohssen Kadhum Al-Khazali, 46, Ahmads mor og hudlege
• Ghaniyah Hassan Ali, 55, åttebarnsmor, som døde ombord en buss der hun skjermet sin datter Afrah fra kulene
• Ali Mohammed Hafedh Abdul Razzaq, 9, drept i bilen hans far kjørte
• Mohamed Abbas Mahmoud, 47, en lastebilsjåfør
• Qasim Mohamed Abbas Mahmoud, 12, lastebilsjåførens sønn
• Mushtaq Karim Abd Al-Razzaq, 18, en irakisk soldat som sto vakt på en militær kontrollpost
• Osama Fadhil Abbas, 52, en bilforhandler
• Ali Khalil Abdul Hussein, 54, en smed som pendlet til jobb på sin motorsykkel
• Ibrahim Abid Ayash, 77, gartner og passasjer ombord en buss
• Mahdi Sahib Nasir, 26, en drosjesjåfør
• Hamoud Sa’eed Abttan, 33, en arbeidsledig arbeidssøker, far til syv
• Uday Ismail Ibrahiem, 27, Hamouds fetter, også arbeidsledig og far til tre
• Sa’adi Ali Abbas Alkarkh, 52, en forretningsmann

Massakren på Nisour Square fant sted under høydepunktet av blodsutgytelsen i Irak, da president George W. Bush hadde beordret et «oppsving» av utstasjonering av tropper og operasjoner på tvers av hele Irak, for å forhindre den forestående oppløsing av det irakiske marionettregimet som ble opprettet av den amerikanske 2003-invasjonen. Dødstallene gikk til værs med de vedvarende sammenstøtene med irakiske opprørsstyrker. Det var umulig for amerikanske embetsrepresentanter å bevege seg utenfor Green Zone uten tungt bevæpnede eskortetjenester, hovedsakelig besørget av Blackwater, som hadde en kontrakt på $ 1 milliard for vakttjenester i krigssonene. Blackwater som hovedsakelig rekruttert fra eks-militære, som høyt gasjerte leiesoldater, var karakterisert av en kolonialistisk forakt for «de innfødte» og en tilbøyelighet til å skyte først og aldri stille spørsmål.

Rettssaken i USA i 2014 inkluderte 30 øyenvitner fløyet inn fra Irak for å avlegge vitnesbyrd, det største antallet som noensinne har kommet til Amerika for et slikt formål. Deres beretninger var billedlige og hjerteskjærende. «Alt som beveget seg på Nisour Square ble beskutt. Kvinner, barn, unge mennesker, de skjøt alle,» sa Hassan Jaber Salman, en jurist som overlevde angrepet sammen med sin sønn. Blackwater hevdet at konvoien hadde blitt angrepet, at vitnesbyrdene var oppdiktet og at drapene var berettiget. En kongressrapport fant imidlertid at i 80 prosent av tilfellene fra 2005 til 2007 der Blackwater-vakter brukte deres våpen i Irak, hadde de skutt først.

Til tross for gjentatte intervensjoner på vegne av Blackwater-leiesoldatene fra amerikanske politikere, og rettsbeslutninger som opphevet flere ilagte dommer for skyld, ble til slutt fire av de tiltalte dømt. Nicholas Slatten var den første til å åpne ild og drepte dr. Al-Khazali og hennes sønn Ahmad, som kjørte henne i en hvit Kia til en medisinsk avtale. Slatten ble dømt til livsvarig fengsel. Tre andre, Dustin Heard, Evan Liberty og Paul Slough, sluttet seg til drepingen. De ble idømt fengselsstraffer fra 11 til 15 år.

På det tidspunkt da Blackwater-drapsmennene først ble funnet skyldige og idømt fengselsstraffer, skrev WSWS:

Blackwater-leiesoldater var blant de mest flagrante drapsmenn i Irak, men de var overhodet ikke unike. Det er tallrike rapporterte hendelser av massedrap utført av amerikanske soldater, spesialstyrker og private kontraktører. Mange flere slike hendelser forblir uregistrert, fordi ingen ofre overlevde. Men noen av disse var blant de hundrevis av grusomheter som ble offentliggjort av menig Chelsea (Bradley) Manning, som overleverte logger av militærrapporter til WikiLeaks for publisering, noen som ble offentliggjort under tittelen «Collateral Murder».

Enda viktigere er at politikerne og generalene som organiserte og ledet USAs krig i Irak har kommet helt ustraffet fra det. I henhold til rettsprinsippene fastsatt av Nürenberg-tribunalet etter andre verdenskrig er lederne for den amerikanske regjeringen under Irak-krigen – George W. Bush, Richard Cheney, Donald Rumsfeld, Condoleezza Rice, Colin Powell, George Tenet, Paul Wolfowitz – og militære toppsjefer, fra Tommy Franks til David Petraeus, skyldige i forbrytelsen å planlegge og gjennomføre aggresjonskrig. De er samlet sett ansvarlige for alle dødsfallene som fulgte som resultat av deres handlinger.

I dag kunne mange flere navn tillegges lista, inkludert alt det ledende personalet fra Obama-administrasjonen: Obama, Biden (den nå nyvalgte presidenten og fremtidige tildeler av benådninger), så vel som de som overvåket dronekrigføring og større-skala aggresjonsmilitærhandlinger i Irak, Syria, Libya, Jemen og andre land.

Det var overflatiske uttalelser av forferdelse fra kongressdemokrater over Trump-benådningen. «Om du myrder sivile når du er i krig, da får du tilgivelse,» sa representanten Adam Schiff, leder av Representantenes hus’ etterretningskomité.

Men Trumps undertrykking av Nisour Square-dommene er bare det råeste og mest ubehøvlede uttrykket for en politikk som har vært omfavnet av administrasjoner av såvel Demokratene som Republikanerne. Ingen må glemme at det var Obama som blokkerte all rettsforfølgelse av CIA-offiserer for å ha operert hemmelige torturkamre rundt om i verden, der han hevdet at han ønsket å «se fremover, ikke bakover». Det han så «fremover» mot var bruken av CIA til å utføre dronemissilattentater over hele verden, med amerikanske statsborgere blant ofrene.

Den nyvalgte president Biden, som var Obamas visepresident, har allerede antydet at han vil følge den samme politikken, og motsetter seg rettsforfølgelse av Trump-administrasjonens embetsrepresentanter for slike forbrytelser som det å skille tusenvis av immigrantbarn fra deres foreldre, brutal behandling og til-og-med drap av migranter ved grensa, og gjennomføringen av flagrante brudd på folkeretten, som dronemissildrapet av den iranske generalen Qassem Soleimani.

Og mens han glatt snakker om å ha tatt lærdom av blodbadene i Irak og Afghanistan har Biden fylt sitt kabinetts stillinger for nasjonalsikkerhet og sine ansatte i Det hvite hus med forfektere for og deltakere i disse krigene. Som hans kandidat til å lede Pentagon valgte han den pensjonerte generalen Lloyd Austin, som i 2008 var nestleder for David Petraeus under en av de blodigste fasene av krigen, og som deretter holdt den øverste militærkommandostillingen i Bagdad i årene 2010 og 2011, med tilsyn over sluttfasen av USAs tilbaketrekning. Austin ledet senere den amerikanske sentralkommandoen da amerikanske tropper strømmet tilbake til Irak for å bekjempe ISIS-styrker som overveldet det irakiske militæret.

Det demokratiske partiets hovedanklage reist mot Trump de fire siste årene var for ikke å ha vært tilstrekkelig aggressiv i gjennomføringen av militæroperasjoner i Syria og manglende oppfølging av den amerikanske militær-etterretning-opptrappingen mot Russland, som ble initiert av Obama-administrasjonen. Erstatningen av Trump med Biden neste måned vil ikke bety noe lemping av amerikansk imperialismes krigerskhet, bare nye farer.

Kampen mot imperialistkrig og barbari fordrer en politisk mobilisering av arbeiderklassen, mot begge imperialismens partier, Demokratene like mye som Republikanerne, på grunnlag av et sosialistisk og antikrigprogram.