Offisielle representanter for helsevesenet kunngjorde på torsdag at Sør-California har helt fylt sengekapasiteten på sykehusenes intensivavdelinger, samtidig som Covid-19-pandemien fortsetter å overvelde hele USAs helsesystemer. På tvers av landet står legene overfor forestående utsikter til å måtte rasjonere pleien. Mer enn 300 000 mennesker er døde, og folkehelseeksperter advarer om at ytterligere hundretusener kan dø i månedene som kommer.

Denne katastrofen er ikke resultat av bare ren uaktsomhet. Det er resultatet av en bevisst politikk med ofring av liv for å beskytte storselskapenes profittinteresser.

Nyhetsnettstedet Politico publiserte på onsdag et sett av dokumenter som detaljerer diskusjoner ført bak kulissene i sommer da Det hvite hus, sammen med delstatsguvernørene og Kongressen, førte tilsyn med den helhetlige gjenåpningen av skoler og næringslivsvirksomheter over hele landet, i strid med folkehelseekspertenes advarsler.

Stikk i strid med den offisielle presentasjonen viser disse e-postene at den amerikanske regjeringens politikk ikke hadde som siktemål å redde liv, men å fremme spredningen av Covid-19 gjennom skoler og arbeidsplasser.

I en e-post sendt den 4. juli sa Paul Elias Alexander, en rådgiver for Michael Caputo, viseminister for helse- og sosialdepartementets offentlige anliggender, at administrasjonen burde åpne næringsvirksomheter og skoler for å få infisert så mange mennesker som mulig.

«Spedbarn, barn, tenåringer, unge mennesker, unge voksne, middelaldrende uten underliggende helsebetingelser osv. har null til liten risiko ... så vi bruker dem til å utvikle flokk... vi vil ha dem infisert,» skrev Alexander.

Alexanders notater uttrykker det synspunktet at eldre og syke menneskers liv er mindre verdifulle enn unge menneskers. «Data viser at jeg nå har hørt at bare 3,5% av dødsfall er blant personer yngre enn 44 år,» skrev Alexander, der han la til «Gud forby» at dette endres.

Disse uttalelsene kan bare beskrives som fascistiske tirader. Befolkningen blir sett på som et sett prøvekaniner som det var ønsket skulle infiseres, og eldres liv behandles som verdiløse.

I en annen e-post fortsatte Alexander: «Så saken er, dersom det er mer infisering nå, da er saken egentlig, hvem bryr seg? Dersom det forårsaker flere tilfeller blant unge, mine ord er hvem bryr seg... hvem bryr seg om vi tester mer og får flere positive tester.»

I hans morderiske tirader talte Alexander både for Det hvite hus og for dominerende deler av USAs politiske etablissement. Sammen med sin sjef Michael Caputo lyktes Alexander i å undertrykke publiseringen av [den føderale folkehelseetaten Centers for Disease Control and Prevention] CDCs tall for dødelighets- og infeksjonsrater, og mobbet forskere til å bagatellisere pandemiens farer.

Enda viktigere var at Det hvite hus’ «flokkimmunitet»-politikk ble støttet og promotert av alle deler av de amerikanske mediene. Ved å bruke Sverige som en «modell» – som ikke stengte ned næringsvirksomheter og skoler under pandemien – promoterte Wall Street Journal, Washington Post og New York Times kvakksalverteorien om «flokkimmunitet».

Den 22. mars erklærte New York Times-spaltisten Thomas Friedman at «kuren» ikke måtte bli «verre enn sykdommen», og argumenterte for at regjeringen måtte «la mange av oss få koronaviruset, komme oss fra det, og få gjenopptatt arbeidet». I mai skrev Washington Post i en lederartikkel at «Sverige byr en tiltalende modell for mange mennesker som er trøtte av vanskelighetene med pandemi-nedstenginger, eller som aldri ble overbevist om at de var helt nødvendige.»

Fra starten av pandemien var hele responsen fra den amerikanske regjeringen og det politiske etablissementet innrettet mot å få bevart storselskapenes profittinteresser.

Det ble tatt en beslutning tidlig om å nedtone faren. I januar og februar mottok USAs president Donald Trump, hans kabinett og Kongressen orienteringer på høyt nivå fra de amerikanske etterretningsbyråene, der det ble advart om at pandemien er «den største nasjonale sikkerhetstrusselen» under Trumps presidentskap. Men i stedet for å varsle befolkningen forsøkte Trump, etter egne innrømmelser, å «spille det ned». I løpet av de to første månedene av året var det ingen systematisk testing for sykdommen i USA, som tillot den å spre seg vidt, samtidig som befolkningen ble oppfordret til å reise, handle, samles og omgås.

Innen mars hadde sykdommen blitt så utbredt at det ble umulige å skjule dens innvirkninger. Innen midten av måneden begynte arbeidere å legge ned arbeidet ved store produksjonsanlegg i USA, som førte til nedstenging av produksjonen hos GM, Ford og Chrysler.

Det amerikanske politiske etablissementet anvendte krisen utløst av pandemien til å gjennomføre en massiv finansiell redning av de rike, og stilte rundt $ 6 billioner [NOK 51,45 billioner] til rådighet for storselskaper og finansmarkedene, gjennom den kombinerte intervensjonen fra [sentralbanken] US Federal Reserve og [finansdepartementet] US Treasury, sanksjonert av redningspakka CARES Act, som ble vedtatt av Kongressen i slutten av mars.

Med redningspakka sikret ble det besluttet å droppe enhver innsats for å begrense spredningen av pandemien. Denne politiske retningslinja ble det enighet om, og den ble vedtatt på de høyeste nivå av staten, med begge de politiske partiene så vel som Kongressen involvert.

Sverige, uten tvil i nært samarbeid med USA og europeiske regjeringer, fungerte som en modell for en politikk som skulle bli rullet ut over hele USA og i Europa. (Måneder senere har Sverige nå en dødelighet per capita som er ti ganger høyere enn nabolandet Danmark, og landets helsevesen er fullstendig overveldet.)

Denne politiske orienteringen var basert på en forfalskning av vitenskap og promoteringen av desinformasjon. I sine e-poster argumenterte Alexander, uten belegg, for at vaksiner ville være ineffektive for å beskytte befolkningen, og erklærte: «Vaksinering vil ikke få oss til FLOKK alene ... det betyr intuitivt, det betyr at vi trenger infiserte mennesker.»

Alexanders tirader hadde ikke noe grunnlag i vitenskap. Med mange vaksiner allerede i produksjon,

og som viser overveldende positive resultater, har slike påstander blitt fullstendig motbevist.

Forfekterne av flokkimmunitet, deriblant Alexander og New York Times, argumenterte med at pandemien praktisk talt ikke har hatt noen innvirkning på unge mennesker.

Men dagen etter at Alexanders e-poster ble offentliggjort publiserte Times selv en kronikkartikkel av forskerne Jeremy Samuel Faust, Harlan Krumholz og Rochelle Walensky som rapporterte om ny forskning som fant at «blant amerikanske voksne i alderen 25 til 44 var det fra mars til slutten av juli nesten 12 000 flere dødsfall enn hva som kunne forventes basert på historiske normer.»

Forskerne legger til: «Faktisk ser det ut til at juli har vært den dødeligste måneden for denne aldersgruppa i moderne amerikansk historie. I løpet av de siste 20 årene døde i gjennomsnitt 11 000 unge voksne amerikanere hver julimåned. I år økte tallet til over 16 000.»

Påstanden om at det på en eller annen måte ville være mulig å beskytte eldre mot Covid-19 samtidig med masseinfisering av befolkningen, har også blitt avslørt som en løgn. Nesten 40 prosent av dødsfallene fra Covid-19 har vært på syke- og pleiehjem, som har blitt omgjort til dødsfeller for de eldre.

Den 14. mars karakteriserte World Socialist Web Site styringsklassenes politiske orienteringer som respons på Covid-19-pandemien som «ondartet forsømmelse». Vi skrev [på norsk den 16. mars]:

På overflaten ser denne responsen ut til å være kaotisk, uorganisert og improvisert. Alt av det stemmer. Men ut av dette kaoset fremkommer det en bestemt politikk, som kan defineres som ondartet forsømmelse. Det vil si, myndighetene treffer den bevisste beslutningen å minimere responsen, og inntar en holdning av likegyldighet til spredningen av viruset.

I september forklarte World Socialist Web Site at «denne politikken utviklet seg til noe enda mer uhyggelig, det som kan kalles ‘sosial eutanesi.’» WSWS la til:

Arbeideren som ikke lenger er i stand til å jobbe, er fra styringsklassens synspunkt mindre enn ubrukelig. Ikke bare produserer han/hun ikke profitt, men ressursene viet til helsetjenester for eldre er en avtapping av det som ellers kunne brukes til å støtte opp markedene eller finansiere krigsmaskina.** end of indented quote

Den politiske retningslinja for masseinfisering som Det hvite hus forfekter har blitt normen på tvers av hele USA og Europa. Med sykehus fulle over hele landet er det ikke en eneste del av USA der vareproduksjon og annen ikke-essensiell næringsvirksomhet blir nedstengt.

Med andre ord representerer de sinnsforvirrede tiradene i Alexanders e-postmeldinger den faktiske politiske orienteringen som nå er satt i kraft i USA. Den «svenske modellen» har blitt den «amerikanske modellen». Det er grunnen til at mer enn 3 000 mennesker dør hver eneste dag.

Den amerikanske styringsklassens respons på pandemien er en massiv sosial forbrytelse. Det ble tatt beslutninger på høyt nivå som med viten og vilje har ført til hundretusenvis av menneskers død. I tiden fremover må denne katastrofen etterforskes. De ansvarlige individene må navngis og stilles juridisk til ansvar for deres forbrytelser.

Til tross for de bedragersk falske påstandene fra Det hvite hus kan og må pandemien begrenses og kontrolleres. Men det vil fordre en bevegelse av arbeiderklassen for å få stengt ned ikke-essensiell produksjon og få sikret utbetaling av alle tapte lønninger og omsetningsbortfallet for småbedriftene.

Styringseliten vil ikke frivillig forlate sin politikk med ofringen av menneskeliv for dens egen berikelse. Det er opp til arbeidere å redde sine egne og deres nærmestes liv! Socialist Equality Party oppfordrer innstendig arbeidere og ungdommer som ønsker å kjempe for dette programmet om å kontakte oss i dag.