Rapporter fra Julian Assanges nærmeste slektninger har bekreftet at den britiske staten spiller russisk rulett med den fengslede WikiLeaks-grunnleggerens liv. Myndighetene utsetter ham for faren for Covid-19-infeksjon, selv om ledende medisinske eksperter har advart for at han har en høy risiko for å bukke under for viruset, som resultat av en kronisk lungesykdom og ei rekke andre medisinske anliggender.

I forrige uke kunngjorde WikiLeaks at Assange og alle andre innsatte i hans fengselsblokk i Londons Belmarsh Prison hadde blitt satt under nedstenging på ubestemt tid, utløst av oppdagelsen av minst tre Covid-19-tilfeller. I tillegg til å sperre fangene inne på deres celler 24 timer i døgnet, begynte Belmarsh-myndigheter et massetestprogram.

Resultatene, som de har blitt rapportert til fanger, viser et utbrudd som er ute av kontroll.

I dag morges skrev Assanges partner Stella Moris på Twitter: «I dag har jeg blitt fortalt at antallet

personer smittet med #COVID i Julians fengselsblokk er 56, inkludert fengselsansatte.»

Fordelingen av tilfeller mellom innsatte og fengselsansatte er fortsatt ukjent, men en tidligere postering fra Moris i går indikerte at de aller fleste av infeksjonene er blant fanger.

Moris bemerket at det er færre enn 200 innsatte i fengselets House Block One, som indikerer en infeksjonsrate på mer enn 25 prosent. Dersom tilfellene er begrenset til Assanges fløy, der det bare er 70 innsatte, kan andelen smittede fanger være så høy som 70 prosent.

Tallene antyder en utbredt overføring inne i blokka. Gjennom hele pandemien har fengsler fungert som regelrette virusinkubatorer. De iboende risikoene for en stor befolkning i kontinuerlig tett innesperring har blitt forsterket av overtallighet i forhold til forutsetningene, dårlig ventilasjon, fengslenes nedslitte tilstand og myndighetenes kun minimale tiltak relatert forholdsregler mot Covid-19.

Utbruddet i Belmarsh Prison sammenfaller med en betydelig økning av tilfeller på tvers av det britiske fengselssystemet. Offisielle tall fra justisdepartementet (MoJ) avslørte mer enn 600 infeksjoner i perioden fra slutten av september til slutten av oktober. Siden mars har det vært bekreftet rundt 1 600 tilfeller og minst 32 dødsfall.

I tillegg til den forsettlige uaktsomheten av å utsette titusenvis av fanger, de fleste fattige og fra arbeiderklassen, for et potensielt dødelig virus, er fengselets behandling av Assange helt spesielt politisk kriminelt.

Han blir holdt innesperret i et maksimalsikkerhetsfengsel til tross for at han ikke er dømt for noe lovbrudd.

Assanges forvaring er ene-og-alene for å lette prosessen for hans utlevering til USA, der WikiLeaks-grunnleggeren står overfor anklager på 17 tiltalepunkter i henhold til den amerikanske spionasjeloven [Espionage Act] med ei samlet strafferamme på 175 års fengsel, for å ha publisert sanne og nyhetsverdige dokumenter som avslører krigsforbrytelser, menneskerettighetsbrudd og politiske intriger som rammer millioner av mennesker.

Den forsøkte amerikansk rettsforfølgelsen har blitt fordømt som et frontalangrep på borgerrettigheter av dusinvis av rettighetsgrupper, som et brudd på internasjonal lovgivning av hundrevis av juridiske eksperter, og som et forsøk på å få opphevet det første endringstillegget til den amerikanske grunnloven [First Amendment of the US Constitution], det som beskytter pressefriheten.

Som WikiLeaks-grunnleggerens mor Christine Assange i går sa det rett ut på Twitter: «Dersom min sønn dør av #Covid19, da vil det være mord!» Hun skisserte myndighetenes avslag om å ta noe hensyn til advarslene om Assanges usikre helsetilstand, og det britiske rettsvesenets avfeiing i mars

av en kausjonsanmodning betinget av nødssituasjonen.

Christine Assange hevdet også at «Belmarsh plasserer alle deres Covid-tilfeller på hans fløy.» Selv om dette er vanskelig å få verifisert, samstemmer denne påstanden med rapporter fra august om at Assange siden pandemien startet ikke hadde blitt utlevert munnbind, den mest grunnleggende formen for verneutstyr. Bildet som fremstår er av et bevisst forsett om å drepe WikiLeaks-grunnleggeren, og går i parallell med budet for å få fengslet ham for livstid for lovlige publiseringsaktiviteter.

Denne operasjonens flagrante illegalitet ble ytterligere understreket av gårsdagens publisering av uttalelsen fra de medisinske ekspertene som er organisert i gruppa Doctors for Assange, der de krevde WikiLeaks-grunnleggerens umiddelbare løslatelse.

Dokumentet begynte med å bemerke at det var nøyaktig ett-år-siden Doctors for Assange først advarte offentlig om farene for Assanges helse, og allerede dengang forlangte at han måtte fjernes fra Belmarsh. I løpet av denne tiden har antallet medisinske eksperter som støtter initiativet vokst fra de første 65 legene til de nå mer enn 350 fra hele verden.

Uttalelsen erklærte: «Ett år senere opprettholdes torturen og den medisinske forsømmelsen av Assange ikke bare uforminsket, men den har blitt intensivert. Han forblir vilkårlig fratatt sin frihet i Belmarsh Prison, som fastslått av FNs arbeidsgruppe om vilkårlig forvaring, og han er fengslet for journalistisk aktivitet som var lovlig den gangen og der den fant sted, og som fortsatt er det. Han har av FNs spesialrapportør om tortur blitt funnet å være i fare for å dø, og å være offer for psykologisk tortur.»

Dokumentet skisserte risikoene Assange er utsatt for av Covid-19-pandemien, de fysiske plagene, deriblant osteoporose og akutte psykologiske problemer, som stammer fra hans ti-år-lange forfølgelse, som har resultert i lengre perioder med alvorlig depresjon og selvmordstanker.

Uttalelsen konkluderte: «Doctors for Assange slutter seg til verdens ledende autoriteter for menneskerettigheter og pressefrihet i oppfordringen om Julian Assanges løslatelse fra fengsel og opphevingen av faren for utlevering begrunnet med hans publiseringsaktivitet. I det aller minste må Julian Assange av medisinske årsaker straks løslates fra interneringen, i samsvar med hans menneskerett til liv og helse, og i tråd med den ukrenkelige medisinske forpliktelsen om ikke å skade.»

I tillegg til å tiltale den britiske regjeringen for å sette Assanges liv i fare fordømte uttalelsen den australske regjeringen for å nekte å intervenere til hans forsvar, til tross for at WikiLeaks-forleggeren er australsk statsborger og en journalist.

Alle de offisielle partiene i Storbritannia, Australia og USA er impliserte i kampanjen mot Assange, og har direkte eller stilltiende støttet hans forfølgelse, i tråd med deres støtte for imperialistkrig.

De nåværende farene understreker også selskapsmedienes kriminelle rolle. De første rapportene om Belmarsh-utbruddet i forrige uke foranlediget kun de mest kortfattede artikler, fra en liten håndfull britiske og australske nyhetskanaler. Moris’ uttalelser de to-siste-dagene, om omfanget av infeksjonene i Assanges fengselsfløy, har hittil ikke blitt rapportert av én eneste av medieetablissementets publikasjoner.

Den fullstendige likegyldigheten fra «den fjerde statsmakt» om en journalist og politisk fange som er fengslet uten tiltale, og som med viten-og-vilje utsettes for en dødelig pandemi, illustrerer pressens karakter som vedheng til regjeringer og etterretningsagenturer. Selv om det faktisk finner sted i Storbritannia ville ikke behandlingen av Assange vært malplassert i det mest despotiske av diktaturer, der politiske dissidenter kastes inn bak lås-og-slå og deres situasjon holdes skjult av statskontrollerte medier.

Det er også bemerkelsesverdig at til tross for eksplosjonen av koronavirusinfeksjoner innen kriminalomsorgen returnerer et Google News-søk etter «Britain prisons coronavirus» bare to artikler viet saksanliggendet i løpet av de siste ukene, begge fra den høyreorienterte avisa Daily Mail.

Den offisielle «liberale pressen», medregnet publikasjoner som Guardian og Independent, har bare i forbifarten referert til masseutbruddene bak murene.

De øvremiddelklasse-redaktørenes fiendtlighet overfor Assange og demokratiske rettigheter, og deres manglende interesse for betingelsene de mest undertrykte lagene av befolkningen står overfor, går hånd-i-hånd.

Fangenes situasjon er en parallell av situasjonen arbeiderklassen som helhet står overfor. Millioner har blitt utsatt for den morderiske politiske orienteringen for «flokkimmunitet», adoptert av regjeringer som er hårdnakket besluttet om å sikre fortsatt kapitalistutbytting og selskapsprofittene, om det så resulterer i masseutbrudd av infeksjoner og påfølgende store antall dødsfall.

Farene Assange konfronterer, og avvisningen av å forsvare ham fra enhver seksjon av politikk- og medieetablissementet, viser igjen at kampen for hans frihet er avhengig av utviklingen av en uavhengig politisk bevegelse av arbeiderklassen. Kravet om Assanges umiddelbare løslatelse må tas opp av arbeidere i Storbritannia og internasjonalt, som nå trer inn i kamp mot de samme regjeringene som søker å få ødelagt den modige journalisten og forleggeren.