Medisinske bevis ble tirsdag fremlagt i Julian Assanges utleveringshøring som beskriver den forferdelige skaden påført den heroiske journalisten av et tiår med statsorkestrert forfølgelse.
Dagen var avsatt til utspørring av professor Michael Kopelman, som vitnet om Assanges mentale helse. Kopelman er psykiater og emeritert professor i nevropsykiatri ved Kings College i London. Han har avgitt sakkyndige bevisuttalelser i mange utleveringssaker, både på vegne av forsvaret og påtalemyndigheten. For sin vurdering av Assange gjennomførte han i 2019 sytten besøk, og ytterligere besøk i 2020, etablerte en «full familiehistorie» og en «full personlig psykiatrisk historie», og gjennomførte «intervjuer med hans familie og livslange venner». Hans funn utgjør en klar forhindring av Assanges utlevering til USA. I henhold til § 91 av UK Extradition Act (2003) – den britiske utleveringstraktaten med USA – er utlevering forbudt dersom «den fysiske eller mentale tilstanden til personen er slik at det ville være urettferdig eller undertrykkende å utlevere vedkommende».
I henhold til traktatens § 87 er utlevering forbudt dersom den er uforenlig med Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK). EMKs artikkel 3 sier: «Ingen skal bli utsatt for tortur eller umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff.»
Medisinske bevis som taler til disse forbudene har spilt en kritisk rolle i tidligere utleveringshøringer mellom USA og Storbritannia, for eksempel i tilfellet Lauri Love. Risikoen for notorisk dårlige betingelser i amerikanske fengsler, som forverrer psykiske lidelser, er en viktig faktor.
Assanges tilfelle oppfyller disse kriteriene. Detaljene i dagens WSWS-dekning rapporteres i samsvar med den «sensitiviteten» forsvarsadvokat Edward Fitzgerald QC oppfordret til, på vegne av hans klient. De gjør likevel overveldende klart den «urettferdige og undertrykkende» behandlingen Assange allerede har vært utsatt for.
Kopelman fortalte retten at Assange har opplevd perioder med seriøs mental sykdom tidligere i sitt liv. Siden han ble avgrenset til den ekvadorianske ambassaden og deretter maksimalsikkerhetsfengselet Belmarsh Prison, har disse problemene igjen kommet til overflaten, og blitt forverret. Assange har lidd under symptomer på alvorlig og tilbakevendende depresjon. Disse symptomene har inkludert «søvnmangel, vekttap, en følelse av overdreven innlevelse og hjelpeløshet» og hørselshallusinasjoner, som Kopelman oppsummerte som «nedverdigende og forfølgende».
De har også omfattet «sterk opptatthet av suicidale forestillinger». Kopelman sa til retten: «Det er ... en overflod av kjente risikofaktorer i Mr. Assanges tilfelle», og at Assange har «lagt seg forskjellige planer og gjennomgått forskjellige forberedelser». Han uttalte sin oppfatning for at det er en «veldig høy risiko for selvmord». Kopelman forklarte at disse symptomene og risikoen forverres av en angst- og posttraumatisk stresslidelse (PTSD), og av en diagnose for Aspergers syndrom. Kopelman refererte til et dokument fra den verdensledende autisme-eksperten dr. Simon Baron-Cohen, som fant at en livstidslang opplevelse av selvmordstanker hos de med Aspergers «var mer enn ni ganger høyere enn i befolkningen generelt i England».
Kopelman forklarte konsekvensen av den amerikanske regjeringens forfølgelse: «Risikoen for selvmord oppstår av de kliniske faktorene for depresjon og de andre diagnosene, men det er utsiktene til en nært forestående utlevering og/eller en faktisk utlevering, som etter min mening vil utløse forsøket.»
Kopelman ga uttrykk for sin oppfatning at skulle Assange bli fenglet i USA og adskilles fra andre fanger, da ville WikiLeaks-grunnleggerens tilstand «forverres vesentlig», og se en «høyning» av hans «selvmordstanker». Dette ville «utgjøre psykologisk skade og sterk psykisk lidelse».
Kopelmans bevis bekrefter advarslene meldt siden november 2019 av medisinerne – Doctors for Assange – som representerer hundrevis av medisinsk fagprofesjonelle fra hele verden, om at Assange lider «psykisk tortur» og «kan dø i fengsel». Det understreker i bekymringsfull detalj Nils Melzers kommentar, FN-spesialrapportøren om tortur, angående Assanges behandling, at «psykisk tortur ikke er tortur-lite. Psykisk tortur sikter på å få knust og ødelagt personens personlighet og identitet ... for å få dem til å knekke.»
Assanges halv-annet-år-lange fengsling i Belmarsh Prison er designet for å oppnå dette siktemålet. Det har i vesentlig grad, og på utallige måter, undergravd hans juridiske rett til å forberede sitt forsvar mot utlevering. Kopelman rapporterte på tirsdag at Assange gjentatte ganger har klaget over at de medisinene han tar for sin mentale helse har forårsaket ham «vanskeligheter med å tenke, å huske [og] konsentrere seg». Under formiddagens kryssutspørring avviste Kopelman kraftfullt utfordringer fra påtalemyndighetens advokat James Lewis QC om hans kvalifiseringer. Han sa at advokater gjentatte ganger de siste årene hadde ringt ham og forespurt hans tjenester, og han sa at Lewis selv, i en utleveringssak, hadde vært «ivrig etter mine tjenester».
På ettermiddagen fortsatte kryssutspørringen, der Lewis utfordret sannhetsgehalten i Kopelmans diagnose, med å hevde at Assanges fremtreden var «helt inkonsistent med en som er alvorlig, eller moderat-alvorlig deprimert, og med psykotiske symptomer».
Kopelman svarte: «Kan vi gå ett skritt tilbake?» Etter å ha sett Assange i perioden fra den 30. mai til desember [2019], «mente jeg han var sterkt deprimert, suicidal og opplevde hallusinasjoner».
«Så nå er han mye bedre?» intervenerte Lewis.
Kopelman fortsatte: «Jeg har sagt at han i februar og mars [2020] hadde en moderat alvorlig depresjon.» Forøvrig har tre eminente psykiatere som har besøkt Assange siden september 2019 – professor Paul Mullin, dr. Quinton Deeley og professor Seena Fazel – diagnostisert Assange med alvorlig, og for tiden moderat-alvorlig depresjon.
Som svar på Lewis’ argument om at Assange så ut til å være «fullstendig klar over hva som foregikk i retten,» sa Kopelman: «Må jeg få si at jeg som professor i nevropsykiatri ikke kan evaluere hans mentale og kognitive tilstand ut fra det som er her inne [dvs. i retten].» At Assange har intervenert på forskjellige punkter under høringen, «betyr ikke at hans kognitive tilstand er normal».
Lewis utfordret Kopelmans oppfatning at Assange har høy suicidalrisiko skulle han bli fengslet i USA, og spurte: «Dersom den medisinske behandlingen i USA er tilstrekkelig, blir ikke da risikoene du har gitt uttrykk for sterkt reduserte, om ikke eliminerte?»
Kopelman refererte 2017-rapporter fra kontrolløren [Inspector General] for det amerikanske justisdepartementet (DoJ) – the Commission on Constitutional Rights 2017 [Kommisjonen for konstitusjonelle rettigheter i 2017] – og Marshall Project i 2018, og la til: «Det er mange personer som sier at omsorg i vesentlig grad er sub-optimal, det er en mangel på bemanning, det er feildiagnoser, og en mangel på behandlingsfasiliteter.»
Lewis’ svar: «Så nå er du en ekspert på Amerikas fengsler?», fanger tonen i kryssutspørringen.
Under forsvarets re-eksaminering, ført av Edward Fitzgerald QC, sa Kopelman at hans vurdering av selvmordsrisiko var basert på innvirkningen av en utlevering og ikke var basert på forvaringsvilkårene. «Depresjonen, blandet med hans angst og uro, disponerer ham sterkt ... Dersom utlevering skulle bli nært forestående eller skulle finne sted, da ville det bli utløseren for et selvmordsforsøk.»
Fitzgerald spurte om hvorvidt betingelser med isolering i amerikansk forvaring, som det er forutsett av mange observatører, ville forverre risikoen for selvmord, og Kopelman repliserte: «Det ville det så visst.»
Kopelman sa: «Jeg har sett ham i bare relativ isolering i Belmarsh Prison – det var da han forverret seg ... Jeg tror det var Mr. Sickler som sier at isolasjonen han ville oppleve i Nord-Amerika ville være langt verre enn noe han har opplevd i ambassaden, eller i Belmarsh.»
Kopelman forklarte at tidligere utleveringssaker, som Lauri Loves, hadde hørt tilsvarende forsikringer om at amerikanske fengsler var trygge. «Den siste rettssaken jeg uttalte meg til, da ble vi beroliget ... om forholdene i MCC [Metropolitan Correctional Center]. Jeg avga bevis rundt den 25. juli og rundt den 25. august, det var da Jeffrey Epstein hengte seg. Så, dét viste jo at disse forsikringene ikke var så veldig tilforlatelige.»
Fitzgerald bemerket at Chelsea Manning hadde forsøkt selvmord i nettopp det interneringssenteret der Assange ville bli holdt, og Kopelman repliserte: «Og dét er noe Julian Assange er meget vel klar over. Det er noe som bekymrer ham mye ... Han sa til meg: ‘Dersom Chelsea Manning gjorde dette bare noen få dager før en potensiell løslatelse mot kausjon, så viser det bare hvor forferdelige betingelsene må være.’»
Høringen var satt til å videreføres i går, onsdag.