Følgende resolusjon ble enstemmig vedtatt av Den femte nasjonalkongressen til Socialist Equality Party (Australia), avholdt fra 14. til 16. august 2020. WSWS publisert på onsdag kongressens hovedresolusjon [engelsk tekst].

Denne kongressen til Socialist Equality Party (Australia) forplikter seg til å intensivere kampen for WikiLeaks-utgiveren Julian Assanges betingelsesløse frihet. Han er en klasse-krigsfange som blir forfulgt av de store imperialistmaktene, bare på grunn av hans tjenester for den internasjonale arbeiderklassen, der han avslørte ulovlige kriger, masseovervåkning og globale diplomatiske intriger. SEP og ICFI hilser også den modige posisjonen til varsleren Chelsea Manning, som etter å ha vært fengslet i 7 år og 217 dager, i 2019 ble fengslet for ytterligere 18 måneder for å nekte å avgi forfalsket vitnesbyrd i Grand Jury-høringer mot Assange.

Vi forsvarer alle journalister og varslere som står overfor forfølgelse for avsløring av regjeringsforbrytelser. Dette inkluderer Edward Snowden, som i 2013 eksponerte [den amerikanske signaletterretningen] US National Security Agencys massive globale spioneringsoperasjoner mot verdens befolkning. Den pågående forfølgelsen av Snowden, som ble tvunget til å søke asyl i Russland, har eksponert kapitalistdemokratiets fullstendig gjennomskuelige karakter i de store imperialistsentrene, så vel som hykleriet i de USA-ledede påstandene om at regimer som er i deres sikter er engasjert i «hacking» og «utenlandsk innblanding».

I mars 2018 intensiverte Den internasjonale komitéen av den fjerde internasjonale (ICFI), World Socialist Web Site og Socialist Equality Partier over hele verden deres ti-år-lange kamp for å forsvare Assanges grunnleggende demokratiske rettigheter. Dette var uadskillelig forbundet med ICFIs kamp mot internett-sensur, utført av Google, Facebook og andre multinasjonale selskaper, på vegne av den amerikanske regjeringen. Det skjedde som respons på det eskalerende angrepet på Assange selv. ICFI karakteriserte forsvaret for Julian Assange som det høyeste punkt i kampen for demokratiske rettigheter.

Denne kampanjen har blitt full og helt bekreftet og berettiget. I løpet av de to-og-et-halvt-årene siden ICFI gjorde forsvaret av Assange til et sentralfokus for sitt arbeid har den USA-ledede vendettaen mot ham dramatisk eskalert. WikiLeaks-grunnleggeren ble ulovlig utvist fra Ecuadors London-ambassade, hvor han levde som en politisk flyktning, anerkjent av De forente nasjoner (FN), og hvor han den 11. april 2019 ble brutalt arrestert av det britiske politiet. Han har siden vært holdt i maksimalsikkerhetsfengselet Belmarsh Prison, sammen med terrorister og mordere, under betingelser av regelrett isolasjon. Assanges helse har forverret seg, til det punkt hvor hans nære kontakter har advart for at han kan dø bak murene, og han er utsatt for faren for koronavirusinfeksjon. Samtidig har hans tilgang til advokater og pårørende blitt sterkt begrenset.

Beslutningen fra den amerikanske administrasjonen til president Donald Trump om å tiltale Assange for 18 lovbrudd, derav 17 i henhold til spionasjeloven American Spionage Act, var et vannskille i det globale angrepet på demokratiske rettigheter. Assange står overfor straffeforfølgelse og livsvarig innesperring i et amerikansk Supermax-fengsel – eller det som verre er – for å ha bekjentgjort sann informasjon, av allmennhetens interesse, som journalist og utgiver. Alle de diskrediterte bakvaskelsene, relaterte til fabrikerte svenske påstander om seksualforseelser, og den absurde påstanden at Assange har fungert som en agent for den russiske regjeringen – som er ansvarlig for forbrytelser WikiLeaks har eksponert – har blitt avslørt som løgner fabrikerte av etterretningsagenturene.

Som WikiLeaks, ICFI og SEP har advart for, har USAs anklager mot Assange åpnet flomportene for en opptrappet forfølgelse av journalister internasjonalt. Journalister som har falt i unåde for Trump-administrasjonen har blitt truet og angrepet; Frankrike har gått til rettsforfølgelse av journalister som har eksponert landets imperialistintriger i Midtøsten. På samme måte har journalister i Australia blitt raidet for å ha eksponert krigsforbrytelser og planer for regjeringens utvidede masseovervåkning, og blitt truet med kriminalanklager.

SEP i Australia har avholdt flere kraftfulle event, deriblant offentlige protester og møter, og har krevd at den australske regjeringen oppfyller sine forpliktelser overfor Assange, som er en australsk statsborger og journalist. Ledende forsvarere av sivile friheter og borgerrettigheter, deriblant den globalt anerkjente gravejournalisten John Pilger, har deltatt på disse initiativene.

SEP har insistert på at den australske regjeringen bare vil iverksette tiltak for å sikre Assanges frihet – slik den er pålagt å gjøre i henhold til nasjonal og internasjonal lovgivning – dersom den blir tvunget til å gjøre det av massetrykk nedenfra.

Denne posisjonen støttes av de siste ti årenes historikk. Det var Julia Gillards Greens-støttede Labor Party-regjering som innledet Australias kriminelle samarbeid i forfølgelsen av Assange, der hun i 2010 falskt påsto at WikiLeaks hadde brutt australske lover, og som lovet å bistå amerikanske etterretningsagenturer i deres kampanje for å få ødelagt utgiverorganisasjonen. Hver eneste regjering siden dengang, inkludert statsminister Scott Morrisons nåværende Liberal-National-koalisjonsregjering, har kaldt avvist oppfordringer om å forsvare Assange, samtidig som de pleier stadig tettere relasjoner til hans hovedforfølgere.

Denne medskyldigheten strekker seg gjennom totaliteten av mediene og det politiske etablissementet, og omfatter «de liberale mediene», miljøpartiet Greens, som praktisk talt ikke har gjort noe til støtte for Assange, og til pseudo-venstre, som snudde ryggen til ham for mange år siden, som resultat av at deres støttebase i den øvre middelklassen dreide seg mot åpen tilpasning til imperialistkrig, i parallell med deres støtte for reaksjonær identitetspolitikk.

De offisielle australske partienes kriminelle rolle i Assange-saken er uadskillelig fra deres støtte til militæralliansen mellom USA og Australia, og amerikansk imperialismes forberedelser til nye kriger, også mot atomvåpenbestykkede Kina. Dette går hånd-i-hånd med opptrappet undertrykking i Australia, med sikte på å undertrykke massemotstand mot krig, sosial ulikhet og autoritært styre.

Internasjonalt har påstander om at en «venstreorientert» del av det politiske etablissementet ville opptre til forsvar for Assange, ikke mindre definitivt blitt tilbakevist. Jeremy Corbyn, som av-og-til beskrev seg selv som en sosialist, opprettholdt taushet om Assange gjennom hele sin periode som leder for det britiske Labour Party, i tråd med hans kontinuerlige kapitulasjoner for høyresiden i hans eget parti. Bernie Sanders, som hevdet å føre en «politisk revolusjon» innen USAs Demokratiske parti, ville ikke en gang nevne Assanges navn, og har siden godkjent og stilt seg bak Joe Biden, en av Assanges sjef-forfølgere, som kandidat i det amerikanske presidentvalget.

SEP insisterer på at den eneste måten å få blokkert for Assanges utlevering til USA, og få sikret hans frihet, er gjennom utviklingen av en internasjonal massebevegelse, sentrert i arbeiderklassen. Millioner av arbeidere har trådt inn i eksplosive kamper de siste årene, blant annet i Storbritannia, USA og i økende grad i Australia. Disse kampene vil intensiveres i løpet av den kommende perioden. Oppgaven for alle de som kjemper for Assanges frihet, inkludert for SEP, er å henvende seg til denne bevegelsen, og forklare at kampen for WikiLeaks-grunnleggerens frihet må skrives inn på banneret til enhver kamp for å forsvare demokratiske rettigheter, for sosial likhet, og mot krig.