USAs justisdepartement (DoJ) utstedte på onsdag en overordnet tiltale mot Julian Assange som den hittil siste skuddsalven i den ti-år-lange kampanjen ført av den amerikanske regjeringen og dens etterretningsorganer for å få ødelagt WikiLeaks-grunnleggeren og svertet hans renomé.

Det nye tiltaledokumentet inneholder ingen anklager ut over de som ble fremmet i mai 2019. De 17 tiltalepunktene under spionasje-loven [Espionage Act] over WikiLeaks’ publisering av dokumenter som var lekket av Chelsea Manning og som avslørte historiske krigsforbrytelser i Irak og Afghanistan og ulovlige globale diplomatiske intriger, opprettholdes. Disse representerer det største angrepet på pressefriheten og den amerikanske Konstitusjonens første endringstillegg [The First Amendment] på tiår, og målretter direkte journalisters rett til å publisere «nasjonal sikkerhet»-materiale.

Tiltalen inneholder også én siktelse for konspirasjon for å begå inntrengning i datamaskiner. Dette var det første amerikanske tiltalepunktet som ble avduket mot Assange, etter at han i april 2019 ble slept ut fra Ecuadors London-ambassade av britisk politi.

Tilleggsmaterialet som er oppført i den innledende delen av det reviderte tiltaledokumentet er et desperat forsøk på å styrke dette punktet, og det bredere narrativet om at Assange er en «hacker», ikke en utgiver eller journalist.

Inkluderingen av dette etterfølger den offentlige diskreditering av påstandene om inntrenging [‘hacking’] av datamaskiner, blant annet i februar i fjor under den første uka av Assanges britiske utleveringshøringer. Ifølge tiltalen spurte Manning i mars 2010 Assange om hjelp til å knekke en hash-verdi, dvs. et passord, som ville ha gjort det mulig for henne å logge seg anonymt inn i den amerikanske hærens datanettverk.

Det er nå nesten universelt erkjent at hash-verdien aldri ble hacket. Forøvrig hadde Manning på det tidspunktet allerede samlet sammen det materialet hun senere skulle besørge til WikiLeaks. Formålet med hennes forespørsel, åpenbart gjort halvt som fleip, var å surfe på internett og laste ned musikk anonymt.

Det nye tiltaledokumentet avslører videre at forsøket på å få utlevert Assange til USA er en politisk operasjon basert på skitne triks, heller enn noen form for juridisk prosess. Det tegner et bilde av amerikanske etterforskere som finkjemmer tiår-gammelt tabloidsladder og mudrer opp de mest usmakelige skapningene fra deres egne etterretningsbyråer for å få kastet dritt på Assange. Det er et forsøk på å berge deres påstand om at han er en «hacker», mer enn et år etter at de første gang offentlig avslørte deres anklager mot ham.

Nesten alt det nye materialet har vært offentlig kjent og i en eller annen form dokumentert i seks år eller mer.

Punktene fire t.o.m. seks henviser eksempelvis til Assanges taler fra 2009 og 2010, på offentlige konferanser for dataeksperter i Nederland og Malaysia. Tiltalen hevder han oppfordret de tilstedeværende til å bruke deres datakunnskaper for å få tilgang til klassifisert materiale. Det å hevde at en slik uttalelse, bekjentgjort offentlig, utgjør bevis på en «konspirasjon», er latterlig.

Beskyldningen viderefører imidlertid den tråden som går tvers gjennom tiltaledokumentet, for å forsøke å få kriminisert det som er standard journalistisk praksis, deriblant det å oppmuntre potensielle kilder til å besørge en medieorganisasjon med nyhetsverdig informasjon av allmenn interesse.

Avsnittene F og G påstår på samme måte at Assange og WikiLeaks-medarbeidere oppfordret administratorer, og andre med tilgang til datasystemer, til å avsløre illegale aktiviteter begått av etterretningsagenturer og storselskapers overtramp. Disse påstandene er igjen basert på uttalelser fra offentlige samlinger, som strekker seg fra 2013 til 2016, der noen av dem har vært å finne på internett all tid siden.

Verdt å merke seg er at ingen av arrangementene ble holdt i USA, men er referert som bevis på intensjon, eller konspirasjon, for å bryte amerikanske lover. Dette er i tråd med den enestående påstanden om ekstraterritoriell jurisdiksjon som hele tiltalen er bygget på. Justisdepartementet argumenterer i all hovedsak for at den amerikanske loven gjelder for alle individer og samlinger i alle deler av verden.

Til forskjell fra forrige utgave av tiltalen fordømmer denne siste revisjonen av det amerikanske tiltaledokumentet Assange for WikiLeaks’ rolle i å hjelpe Edward Snowden i 2013 til å reise fra Hong Kong til Russland, hvor han med hell oppnådde politisk asyl. Snowden er en flere ganger prisvinnende varsler, som avslørte illegale globale overvåkningsoperasjoner utført av den amerikanske signaletterretningstjenesten US National Security Agency (NSA).

Dokumentet klager over at WikiLeaks offentlig bekjentgjorde sin rolle i forsvaret av Snowden, for å ville vise sitt eget engasjement for beskyttelse av varslere. Bare dette alene brennmerker det nye tiltaledokumentet som ytterligere et angrep på grunnleggende journalistisk praksis.

En vesentlig del av det nye materialet i tiltalen synes å være basert på viteforklaringer og informasjon besørget av to erkjente informanter for US Federal Bureau of Investigation (FBI): Sigurdur «Siggi» Thordarson, i dokumentet kalt «Teenager», og Hector Monsegur, kjent under online-pseudonymet «Sabu».

I juni 2019 meldte WikiLeaks en uttalelse som rapporterte at den amerikanske regjeringen kunne være under forberedelse av en ny tiltale mot Assange, basert på viteforklaringer fra Thordarson. Den unge islenderen hadde gjort det kjent på sosialmedier at han ble fraktet til USA for diskusjoner med amerikanske myndighetsorganer. I påfølgende presseintervjuer avslørte han at Monsegur også var involvert. WikiLeaks’ advarsel har nå blitt berettiget.

Tiltaledokumentet hevder at «Teenager» tidlig i 2010 besørget Assange med informasjon stjålet fra en bank. Det hevder at WikiLeaks-grunnleggeren «ba Teenager om å begå inntrenging i datamaskiner og stjele ytterligere informasjon, deriblant lydopptak av telefonsamtaler mellom embetsrepresentanter i NATO-Land-1, deriblant parlamentsmedlemmer…»

Landet det henvises til er Island. Påstanden om at WikiLeaks gjentatte ganger forsøkte å gjøre opptak av parlamentariske samtaler der har vært i omløp i mange år. Historien ble første gang offentlig spredt etter at Thordarson i hemmelighet begynte å samarbeide med FBI. Dens gjennomskuelige formål var å utsette WikiLeaks’ aktiviteter for fare i det liberale landet der organisasjonen nøt høye nivåer av folkelig støtte.

Assange har dessuten aldri vært beskyldt, enn si anklaget for noen forbrytelse fra noe som helst islandsk agentur. Topp embetsrepresentanter, deriblant daværende innenriksminister Ögmundur Jonasson, har imidlertid uttalt at skitne-triks-operasjoner fra FBIs side var på gang mot WikiLeaks.

Jonasson har vitnet om at han i juni 2011 blokkerte for en flylast av FBI-agenter som var sendt for å søke «vårt samarbeid i det jeg forsto var en operasjon for å få satt opp, for å få omrammet [‘framed’] Julian Assange og WikiLeaks på falske beskyldninger». Operasjonen hadde blitt ledsaget av advarsler om et komplott for å hacke den islandske regjeringens infrastruktur.

Den relaterte nye tråden i tiltaledokumentet hevder bånd mellom WikiLeaks og data-hackere. Det første settet av angivelige kontakter, fra desember 2010 til slutten av 2011, involverte alle «Teenager», dvs. Thordarson, som hevder å ha opptrådt under Assanges direksjon.

Den mest signifikante av utvekslingene, som startet i juni 2011, var med Lulzsec, en løs sammenslutning av amerikanske hackere. Den angivelige kontakten mellom WikiLeaks og gruppa ble igjen meglet av Thordarson. Tiltaledokumentet påstår at Assange oppfordret Lulzsec til å hacke seg inn i private sikkerhetsselskaper, deriblant Intelligence Consulting Company, og at han besørget dem med skript for å søke i det innsamlede materialet. Tiltaledokumentet påstår ikke at Assange var involvert i datamaskininntrengingen.

At WikiLeaks publiserte materiale besørget av Lulzsec har vært kjent i mange år. I 2012 ble Jeremy Hammond, en av hackerne, arrestert og dømt for hacking av Stratfor, et privatselskap kalt et skygge-CIA. WikiLeaks publiserte e-poster fra foretaket, som viste at det hadde spionert på aktivister og avslørte foretakets tette relasjoner til amerikanske regjeringsorganer.

Påstandenes gjennomskuelige karakter blir imidlertid overskygget av det faktum at da Thordarson først tok opp kontakt med Lolzsec, var hacker-sammenslutningen allerede effektivt sett kontrollert av FBI. Lederen Monsegur («Sabu») ble arrestert den 7. juni 2011 og hadde umiddelbart sagt seg villig til å kollaborere med den amerikanske regjeringen.

I justisdepartementets pressemelding som ledsaget tiltaledokumentet heves det forsiktig: «I 2012 kommuniserte Assange direkte med en leder for hacking-gruppa LulzSec (som da hadde innledet samarbeid med FBI) ...» Dette er et grov understatement. På det stadiet hadde Monsegur allerede tystet på sine medarbeidere i mer enn seks måneder, for å unngå tiår i fengsel, og hadde avtalt å omdanne Lulzsec til den amerikansk regjeringens tjeneste som fordekt felle.

Det er foreløpig ikke kjent hvorvidt Thordarson («Teenager») allerede samarbeidet med FBI da han tok opp kontakten med Lulzsec. Dersom han gjorde det, da var samtalene mellom to FBI-assets [operatører], om deres bestrebelser for å få satt opp Assange.

Thordarson hadde insinuert seg inn i WikiLeaks som en 17-år-gammel frivillig, ved begynnelsen av 2010. Thordarson hevder at han i august 2011 tok kontakt med den amerikanske ambassaden i Reykjavik, og tilbød seg å bistå i den «pågående kriminaletterforskningen i USA» mot Assange.

Etter egen innrømmelse møtte Thordarson FBI-agenter mange ganger i Reykjavik, fra 2011 til 2012. I løpet av denne perioden fløy amerikanske myndigheter ham tre ganger til Danmark, og ved én anledning til USA, for hemmelige møter om WikiLeaks. Han overrakte WikiLeaks’ harddisker og mottok tusenvis av dollar.

Noen WikiLeaks-samarbeidspartnere som møtte ham har uttalt at Thordarsons oppførsel var underlig helt fra begynnelsen, hvilket reiser muligheten for at han ble sendt inn i WikiLeaks som en planting.

Hva det nå enn måtte være er Thordarson et individ som aldri burde anses som et troverdig vitne. WikiLeaks har påstått at han stjal minst $ 50 000 fra organisasjonen.

I 2014 erklærte han seg for en islandsk domstol skyldig på 18 tiltalepunkter for bedrageri, underslag og tyveri, noen av dem tilknyttet hans illegale tilegnelser fra WikiLeaks. De kombinerte lovbruddene hadde en estimert dollarverdi på $ 240 000. Thordarson ble også dømt for å ha utgitt seg som Assange.

Året etter erklærte han seg skyldig i ei rekke seksuallovbrudd, og innrømmet at han hadde tvunget mindreårige gutter til å utføre seksuelle handlinger med seg. En rettsoppnevnt psykolog fant at han var en sosiopat som led av en «alvorlig antisosial personlighetsforstyrrelse».

Den amerikanske regjeringen har i Thordarson, en domfelt pedofil og bedrager, og i Monsegur, en tidligere småkriminell dreid til tyster, funnet de passende representantene for deres kampanje mot Assange. Avhengigheten av vitneforklaringer fra begge disse mennene viser at den amerikanske utleveringsbegjæringen burde avvises som en kriminell operasjon, som involverer individer som selv burde ha sittet i fengsel.

De britiske domstolene og regjeringen har imidlertid klart og tydelig bekjentgjort deres støtte til den USA-ledede vendettaen mot Assange, og det understreker at det er opp til arbeiderklassen å føre kampen frem for hans frihet.