På fredag publiserte det amerikanske arbeidsdepartementet sin arbeidsledighetsrapport for april, og avslørte et nivå av arbeidsløshet som er uten historisk presedens. Samme dag steg aksjemarkedet kraftig, der [børsindeksen] Dow Jones Industrial Average avsluttet handelsdagen opp mer enn 450 poengpunkter, eller nesten to prosent. Ikke bare fortsetter Wall Street å meske seg på død, der antallet koronavirusdødsofre fortsetter å stige, men spekulasjonen profitterer også på den store sosiale elendigheten som pandemien har ført til.
Arbeidsdepartementets rapport registrerte et fall i sysselsettingen på 20,5 millioner. Ikke bare er dette historiens største månedlige kollaps, det overgår den forrige rekorden med en faktor på over 10. Den offisielle arbeidsledigheten økte fra under 4 til 14,7 prosent, langt over alt som har vært sett siden 1930-tallets Store depresjon.
Så ille som disse tallene er underestimerer de omfanget av den sosiale dislokasjonen i vesentlig grad. April-rapporten er basert på estimater beregnet ved midten av forrige måned, så de tar ikke hensyn til de millionene personer som har mistet sine jobber de tre siste ukene. Omtrent 33,5 millioner har søkt om ledighetsbidrag siden begynnelsen av nedstengingene på føderalt og delstatsnivå, nå for syv uker siden.
Ifølge rapporten har dessuten ytterligere 6,4 millioner arbeidere forlatt arbeidsstyrken totalt, og blir ikke lenger regnet som arbeidsledige, hvilket bringer deltakelsen [av de i arbeidsfør alder] i landets arbeidsstyrke til det laveste nivå siden 1973. Ytterligere 11 millioner arbeidere rapporterte at de jobber deltid, fordi de ikke finner heltidssysselsetting, som er en økning på 7 millioner siden før pandemien.
Når alle faktores inn i betraktningen er noe i området av en tredjedel av arbeidsstyrken ute av arbeidslivet.
Massearbeidsløshet rammer nesten alle sektorer av arbeiderklassen. Sysselsettingen i fritids- og serveringssektoren [‘hospitality’] var den mest ekstremt utsatte, som falt med nesten 50 prosent, eller med 7,7 millioner. Det er et tap av 2,1 millioner arbeidsplasser i business og profesjonelle tjenester, 2,1 millioner i detaljhandelen, 1,3 millioner i produksjonsindustrien og 1 million i byggebransjen.
Forbløffende nok fant det sted 1,4 millioner stillingsnedskjæringer innen helsetjenester, og dét midt under en ekspanderende pandemi. Og under betingelser av en enorm sosial krise var det 650 000 stillingsnedskjæringer i sosialhjelpsektoren.
Rapporten bemerker dessuten at massearbeidsløshet har rammet arbeidere av alle etnisiteter, hudfarger og kjønn. Ledigheten blant voksne menn skøyt opp til 13,0 prosent, for voksne kvinner til 15,5 prosent, og for tenåringer til 31,9 prosent. Satsen var 14,2 prosent for hvite, 16,7 prosent for svarte, 14,5 prosent for asiater og 18,9 prosent for latinamerikanere.
Mens et stort antall av arbeidsplassnedskjæringene er kategorisert som «midlertidige» er en tiltakende andel permanente, etter hver som foretak nå begynner å gjennomføre masseoppsigelser [engelsk tekst]. Det var faktisk to millioner varige tap av arbeidsplasser i april. Dette, sett uavhengig av helhetsbildet, ville være den største økningen i arbeidsledighet i amerikansk historie etter den andre verdenskrig.
Titalls millioner av arbeidere lever fra lønnsslipp til lønnsslipp, og er avhengige av kredittkort og andre former for gjeld for å kompensere for mankoen mellom inntekter og utgifter. Husholdninggjelden steg med 1,1 prosent i kvartalet som ble avsluttet den 31. mars, opp til $ 14,3 billioner [NOK 145,99 billioner; dvs. 145 990 milliarder], som er en ny rekord. Dette tar ikke i betraktning den videre opphopingen av gjeldsbyrdene flere titalls millioner har måttet ty til, etter hvert som den økonomiske krisen intensiverte i april og inn i mai.
Uten sparemidler og uten statlig bistand henvender arbeidere seg i rekordantall til matutdelinger, såkalte matbanker, som etter hvert går tomme for basisvarer. En rapport fra Hamilton Project tidligere i forrige uke fant at 41 prosent av familier med barn under 12 år opplever matusikkerhet – det vil si at de ikke har råd til å ernære seg tilstrekkelig.
Styringsklassen har ingen politikk for å håndtere denne sosiale katastrofen. På fredag erklærte Trump-administrasjonen at arbeidsplassene som har blitt ødelagt «vil komme tilbake, og de kommer snart tilbake». Han la til at «vi har ikke noe hastverk» for å få vedtatt noe lovverk som vil besørge noen bistand. Larry Kudlow, administrasjonens øverste økonomiske rådgiver, sa at samtaler om ytterligere «stimulans»-tiltak er «i bero akkurat nå».
Hva angår Demokratene krangler de om mindre tiltak, mens de kommer med luftige fraser om tilleggsstøtte, samtidig som de vet de aldri vil bli vedtatt av Kongressen. Begge partier foreviser en kombinasjon av likegyldighet, forvirring og reaksjon, i møte med den største økonomiske krisen siden Den store depresjonen. Deres forslag som svar på denne krisen får USA fra Herbert Hoover-æraen til å fremstå nærmest filantropisk.
Sosial masseutarming er faktisk en bevisst politikk, støttet av hele det politiske etablissementet. Det er rettet inn mot å få skapt forhold der: 1) styringsklassen kan få tvunget frem en gjenopptakelse av arbeidet samtidig om pandemien fortsetter å spre seg over hele USA; og 2) at arbeidere skal bli tvunget til å akseptere kraftige reduksjoner i lønninger og rettigheter [o. anm.: i USA spesielt helseforsikring], og en økning av utbyttingen, for å få betalt for den enorme utdelingen til de superrike.
For å presse arbeidere til å sette deres liv på spill ved å gå tilbake til arbeidet, blir størstedelen av befolkningen systematisk utsultet for ressurser. Seks uker etter vedtaket av CARES-loven – den enorme redningsplanken til storselskapene som ble enstemmig vedtatt av Demokratene og Republikanerne – har flertallet av amerikanere ennå ikke mottatt deres lovede «stimulans»-sjekk på $ 1 200 [NOK 12 250].
Delstatene går konkurs og begynner å iverksette brutale innstrammingstiltak [engelsk tekst]. En rapport [engelsk tekst] fra Economic Policy Institute tidligere denne måneden fant at 50 prosent flere personer er arbeidsledige enn de som engang har kunnet får søkt om dagpenger – resultat av overbelastede søknadssystemer og innfløkte restriksjoner. Millioner som har fått søkt om ytelser har ikke mottatt noe.
De rundt 11 millioner dokumentløse innvandrerne i USA er utelukket fra å motta noen ledighetsbidrag. Millioner av arbeidere i «gig-økonomien», som angivelig kan kvalifisere for føderal bistand, står overfor umulige hindringer for å få oppnådd den. I delstaten Illinois, for eksempel, vil disse arbeiderne først kunne begynne å søke fra den 11. mai, og de vil ikke ha noen mulighet til å få bistand på flere uker deretter.
Samtidig har styringsklassen anvendt pandemien til å organisere en overføring av billioner av dollar til finansmarkedene gjennom [sentralbanken] US Federal Reserve. Samlede eiendeler i balanseregnskapet til den amerikanske sentralbanken steg i forrige uke til mer enn $ 6,7 billioner [NOK 68,4 billioner], opp fra mindre enn $ 4 billioner før pandemien rammet. Hver dag bruker Fed $ 80 milliarder [NOK 817 milliarder] på oppkjøp av assets [verdipapirer] fra banker og storselskaper for å besørge drivstoff til markedsoppgangen.
Oligarkiets berikelse gjennom stigende børsverdier er betinget av masseutarming, og en intensivering av utbyttingen av arbeiderklassen. Selskaps-finanselitens profitter og formuer har blitt reddet på samfunnets bekostning.
To agendaer står opp imot hverandre. Den ene er forsvaret av finansoligarkiet, som betyr både en videre utbredelse av pandemien, med alle de forferdelige konsekvensene dét vil medføre og en ytterligere utarming av befolkningen. Den andre agendaen er arbeiderklassens, som vil bekjempe pandemien, redde liv og forsvare interessene til det store flertallet av befolkningen.
Kampen mot pandemien er ikke bare et medisinsk spørsmål. Det er en politisk kamp for å mobilisere arbeiderklassen mot Trump-administrasjonen, mot hele det politiske etablissementet, og mot kapitalistsystemet administrasjonen forsvarer.
Dét er det politiske grunnlaget som Socialist Equality Party (SEP) [Sosialistisk Likhetsparti] baserer sitt arbeid og fører sin valgkamp på. Vi oppfordrer alle som er enige i dette perspektivet om å bli med og bygge SEP i dag.
Forfatteren anbefaler også:
[16. april 2020]
Mass joblessness deepens in US as corporations move to implement permanent layoffs
[8. mai 2020]
US state and municipal governments plan massive austerity to meet COVID-19 budget shortfalls
[8. mai 2020]
Over 40 percent of mothers with children ages 12 and under are now food insecure in the US
[7. mai 2020]