Den førende redaksjonelle lederartikkelen i tirsdagens utgave av New York Times viser en karikatur av Harvey Weinstein, filmprodusenten som mandag ble dømt for kriminelle sexforbrytelser, med åpenlyse antisemittiske overtoner. Weinstein er jøde.

Bildet av Weinstein som New York Times publiserte opptar en fjerdedel av den anvendelige spalteplassen på førstesiden i den redaksjonelle seksjonen i den trykte utgaven av avisa. Redaksjonens lederartikkel knyttet til bildet bærer tittelen «#MeToo-monsterets lærdommer». Lederartikkelen feirer dommen av Weinstein, til tross for betydelig frikjennende bevismateriale.

Weinstein-karikaturen, tegnet av Brian Stauffer, er slående lik et beryktet bilde presentert i en oktober 1936-utgave av nazistenes propagandamagasin Der Stürmer. Illustrasjonens antisemittiske insinuasjoner er i tråd med den åpent antisemittiske underteksten som har vært ett av de mange stygge elementene i #MeToo-kampanjen, som også har målrettet Roman Polanski og Woody Allen.

Svart-hvitt-bildet i Der Stürmer er en heslig antisemittisk karikatur av en jøde, med to utstående hoggtenner, som det drypper enten spytt eller blod fra. Det uhyrlige utsynet avbildet i Stürmer-bildet har et svakt kjeveparti, dobelthaker og overdrevne ører. Der Stürmer skildrer denne figuren der den fortærer mennesker, med ei sentralt plassert kvinne, under tittelen «Umettelig». Bildeteksten lyder: «Jøden vil så langt fra bare slavebinde ett folk. Hans mål er å sluke hele verden.» [O. anm.: Den originale bildeteksten på tysk er til-og-med på enderim: ‘Ein Volk zu knechten liegt dem Juden fern. Er hat die ganze Welt zum fressen gern’; Over står det: ‘Das Lügenmanöver’ (Løgnmønøveren), med undertittel: ‘Hinter den Kulißen des Moskauer Prozeßes’ (Bak kulissene i Moskvaprosessen); og tittelen under illustrasjonen: ‘Die Juden sind unser Unglück!’ (Jødene er vår fordervelse!)]

Stauffers bildepresentasjon synes å være en slående tilpasning av nazistenes karikatur. Med en rød-og-hvit «casting couch» [‘rolle sofa’] som danner munnen, fremstiller New York Times-illustrasjonen Weinstein med en svak hakeprofil, med dobelthaker og prominente ører. Beina på «the casting couch» peker nedover i form av to hoggtenner, og hans munn, avbildet som rammen av sofaen, er i mørkerød farge, og gir et klart inntrykk av at den drypper av blod.

De uhyrlige illustrasjonene har så mange fellestrekk at det er vanskelig å tro at Stauffer ikke er kjent med nazikarikaturen. Men det følger ikke av det at Stauffer er en antisemitt, eller at han bevisst hadde til hensikt å tegne en antijødisk karikatur. Og det er tilfeldigvis slik at utgiveren av Times er jøde, og det er også James Bennet som er redaktør for avisas redaksjonelle side. Imidlertid blir reaksjonær politikk, når den forsøker å uttrykke seg i et kvasi-kunstnerisk billedspråk, tiltrukket av, og anvender helt selvfølgelig, et billedspråk av en sosialt tilbakestående og til-og-med bestialsk karakter.

Intellektuelt lutfattig, ute av stand til å forstå og portrettere motsetning, arbeider Stauffer med de mest forenklede og tomme kategorier. Akkurat som nazistenes bildedverden, i tråd med deres politiske inspirasjon, som bare kunne portrettere jøden som en grufull personifisering av alt ondt, reduserer Stauffer Weinstein til et djevelmonster, med hoggtenner som stikker ut av en munn det drypper blod fra.

Han portretterer ikke et reelt menneske, ridd av motsetninger. Det nazistiske imaginære bildet av den «Evige jøde» er omdannet [‘morphed’], uten kunstnerisk originalitet, enn si et spor av psykologisk innsikt, til Weinstein som det «Evige monster». Uunngåelig henter presentasjonen sin inspirasjon fra antisemittismens velkjente troper. Denne manifesteringen av kulturell tilbakeståenhet krysser med de reaksjonære politiske interessene til New York Times, og det er grunnen til at Bennet plastret bildet over en fjerdedel av den redaksjonelle siden.

Forfatterne anbefaler også:

The New York Times gloats over the destruction of “the Monster” Weinstein

[26. februar 2020]

Henry Ford: American anti-Semitism and the class struggle

[18. april 2003]

Modern art in Germany and the Nazis, Part 1: Emil Nolde

[24. juli 2019]