For mer informasjon om SEPs presidentkampanje, og for å ta del, besøk socialism2020.org
Joseph Kishore, nasjonalsekretær for Socialist Equality Party (SEP) og partiets nylig kunngjorte kandidat for USAs 2020-presidentvalg, innledet mandag kveld partiets valgkampanje med et møte ved University of Michigan (UM), i Ann Arbor.
Kishores rapport, «Gjenkomsten av klassekamp, og kampen for sosialisme i 2020», fokuserte på veksten av streiker og protester i 2019 og 2020, som har funnet sted mot et bakteppe av tiltakende imperialistvold, eskalerende angrep mot demokratiske rettigheter, og styringsklassens henfall til fascisme og diktatur. Arrangementet var sponset av IYSSE ved UM – International Youth and Students for Social Equality – SEPs studentorganisasjon ved University of Michigan.
Kishore fastslo: Den amerikanske og internasjonale arbeiderklassen står overfor et klart alternativ, kapitalistisk barbari eller internasjonal sosialisme. En parasittisk styringselites berikelse sammenfaller med endeløs krig som truer hele verden. «Alt av fortidens skitt er tilbake,» sa Kishore, «fascismen, antisemittismen, masseinterneringen av immigranter og flyktninger ... Foruten en revolusjonær endring av det sosiale systemet står selve menneskesamfunnet overfor kollaps.»
«Arbeiderklassen har imidlertid begynt å slåss imot.» Kishore sa at i fjor fant det sted massedemonstrasjoner og streiker i Midtøsten, Nord-Afrika, Europa, Sør-Amerika og i USA, som så en 40-dager-lang streik av GM-bilproduksjonsarbeidere.
Styringsklassens strateger har tatt dette til etterretning, og Financial Times sammenliknet 2019 med de revolusjonære årene 1848, 1917 og 1968, og bemerket nervøst at 2020 ser ut til å bli enda mer eksplosivt. En annen rapport refererte til et år med vidtrekkende revolusjoner, «slike som vi aldri har sett før». Disse skribentenes eneste trøst er at det siste årets omveltninger tilsynelatende var «lederløse».
«Spørsmålet om lederskap er faktisk essensielt,» sa Kishore. «Arbeidere har satt seg i bevegelse. For at arbeiderklassens kamper skal lykkes trenger de imidlertid et politisk program og et parti, det vil si, et lederskap.»
Kishore understreket betydningen av den enorme veksten av ulikhet, som har vært drivkraft for en bredt anlagt interesse for sosialisme. Han meldte at i 2019 økte landets rikeste 500 personer deres formuer med til sammen $ 1,2 billioner [NOK 11,07 billioner], en sum som er stor nok til nesten å kunne slette all amerikansk studentgjeld ($ 1,5 billioner), som er det doble av alle utgiftene til USAs offentlige utdanningsvesen ($ 700 milliarder), eller som kunne eliminere gjelden som kveler det amerikanske territoriet Puerto Rico ($ 74 milliarder) tjue ganger.
De uforlignelige nivåene av ulikhet er resultat av politikk vedtatt og håndhevet av både demokratene og republikanerne. Kishore sa at resultatet har vært en «sosial katastrofe» som arbeiderklassen har båret byrden av, i form av nedskjæringer av arbeidsplasser, kutt i lønninger, elimineringen av sosialprogrammer og utarmingen av byer ved av-industrialisering.
Det gigantiske amerikanske militærbudsjettet ($ 738 milliarder) er både en enorm sløsing av sosiale ressurser og en truende fare for verden, sa Kishore, som fortsatte med å gjennomgå historikken over de siste 25 årene av USAs endeløse krig, spesielt mot Irak og Afghanistan, med dens tapstall i millioner av menneskeliv.
Demokratenes riksrettstiltale av Trump – med Sentatets rettssak underveis på mandagskvelden – blir gjennomført på det mest høyreekstreme grunnlag, og har høynet heller enn å senke faren for krig. Kishore bemerket kommentarene fra Adam Schiff, den viktigste impeachment-forvalteren for demokratene i Representantenes hus, om at det var behov for våpenfinansieringen av Ukraina slik at landet kunne utkjempe krig mot Russland «der borte, så vi slipper å utkjempe den mot dem over her».
Den kommentaren besvarte Kishore med å spørre: «Og hvem spurte det amerikanske folket om de ønsket krig med Russland, hvorvidt der borte eller over her?»
Kishore kom tilbake til behovet for utviklingen av et politisk lederskap i arbeiderklassen, som han sa ikke bare er et spørsmål om å varsle arbeidere om tiltakende ulikhet, eller til-og-med veksten av militarisme, enn så essensielle disse oppgavene er. I stedet, fortalte han publikum, er det nødvendig å forklare metodene og målene for de som søker å få blokkert arbeiderklassen og få bundet den politisk til styringsklassen.
En vesentlig del av rapporten var viet en analyse av New York Times’ 1619-prosjekt. Nikole Hannah Jones, prosjektets hovedforfatter, talte på tirsdag på UM-campus. Kishore forklarte at World Socialist Web Site har spilt den ledende rollen i avsløringen av historieforfalskningene og de politiske motiveringene som ligger til grunn for bestrebelsene fra Times, mediekilden for Det demokratiske partiet, for å få omskrevet historien.
Kishore sa at målet er å få etablert et nytt narrativ som plasserer etnisitet, hudfarge og etnisitetskonflikt i sentrum for amerikansk historie og samtidspolitikk. «Målet er å fremme etnisitetskonflikter nettopp på det punkt der masser av arbeidere og ungdommer over hele verden trer inn kamp over klassesaker.» Han bemerket at Hannah-Jones har uttalt at etnisitet er «like materielt som klasse», hvilket betyr at det eksisterer, objektivt, etnisitetsbaserte interesser.
[O. anm.: det amerikansk-engelske begrepet race angående menneskers mørkere og lyser hudtoner velger jeg bevisst ikke å oversette med begrepet rase, men med etnisitet og hudfarge. Det er én menneskerase – homo sapiens]
Resten av Kishores rapport, og flere spørsmål fra publikum, dreide seg om rollen Bernie Sanders spiller. Vermont-senatoren har rykket opp i meningsmålingene, spesielt i Iowa og New Hampshire, som holder primærvalg de to neste ukene, basert på hans appell til opposisjon mot sosial ulikhet og krig. Spørsmål var relatert til rollen Det demokratiske partiets etablissement spilte ved å motsette seg Sanders-nomineringen i 2016, og om en Sanders-administrasjon ville skape større rom for sosialistiske kandidater.
Som svar forklarte Kishore at Sanders’ rolle er å kanalisere sosial opposisjon inn bak Det demokratiske partiet og få blokkert for arbeiderklassens uavhengige politiske bevegelse. Han la til at dersom Sanders skulle bli president ville han spille en rolle lik Syrizas («Koalisjonen av det radikale venstre») i Hellas, som implementerte bankenes diktater og fungerte som ei frontlinje for EUs antiflyktningepolitikk.
Avslutningsvis vendte Kishore tilbake til rollen arbeidere og ungdommer må spille i 2020. «Nå er tiden inne for å slåss for genuin sosialisme og for en slutt på kapitalistutbytting,» sa han. Han oppfordret alle de fremmøtte til å støtte SEPs valgkamp.
Studenter ble igjen etter presentasjonen og den offisielle spørsmålsperioden, for å utveksle i mindre grupper og for å møte kandidaten.
Zhehao, en student fra Kina, hadde deltatt på tidligere IYSSE-møter og ble spesielt tiltrukket av SEPs prinsipielle standpunkt mot The 1619 Project. Han uttrykte imidlertid bekymring for at SEP la så stor vekt på politisk-teoretiske anliggender i forhold til «brød-og-smør»-saker om lønninger, arbeidsplassbetingelser og studentgjeld. Han ble gjen for en vidtrekkende diskusjon med en SEP-supporter.
Roman, en arbeider i detaljhandelsalg, var sterkt interessert i den internasjonale foreningen av arbeiderklassens kamper, som Kishore hadde tatt opp i sin rapport. «Jeg forstår at arbeidende mennesker burde være, og faktisk er sammenkoblet,» sa han. «Men akkurat nå vil jeg vite hvordan vi kan oppnå denne typen internasjonalisme, siden den ikke eksisterer innen våre egne grenser enda.»
SEP-supportere diskuterte den typen politiske initiativ som er nødvendige for å bekjempe den nasjonalistiske giften som spres av fagforeningene, som jobber for å isolere arbeidernes kamper. Roman ønsket å få lære mer, og konkluderte med å si: «Jeg planlegger å komme til hvert eneste SEP-møte jeg kan. Jeg er så absolutt interessert i denne kampanjen.»
Vanessa og Michaela, begge både studenter og arbeidere, uttrykte sin støtte til SEP-kampanjen da de snakket med SEP-supportere etter møtet. Vanessa nevnte sin interesse for Sanders-kampanjen, men la til at møtet hadde gitt henne grunn til å reflektere, og sa: «Jeg er klar over at det er folk til venstre for meg, og jeg tror jeg må tenke mer kritisk» om Sanders. I 2020-valget ønsket hun ikke å tilpasse seg presset for å velge «det mindre av de to onder».
Michaela hadde på tilsvarende måte vært tiltrukket av Sanders-kampanjen, men inntok et bredere blikk på den politiske situasjonen i dens globale sammenheng. «Jeg er veldig interessert i hvordan faktisk revolusjon skjer, mobilisering via protester og sånn, som det vi ser i Chile. Hvordan kan vi få dét til å skje ved amerikanske universiteter?»
For mer informasjon om SEPs presidentkampanje, og for å ta del, besøk socialism2020.org