Opp mot 1 000 mennesker samlet seg tidlig på mandag kveld i sentrum av London for å høre den internasjonalt anerkjente musikeren Roger Waters levere en musikalsk hyllest til den fengslede WikiLeaks-utgiveren Julian Assange.
Waters opptrådte utenfor Storbritannias innenriksdepartement, bare noen kilometre fra fengselet MHP Belmarsh der Assange blir holdt som en kategori A fange, og han fremførte Pink Floyds ikoniske sang «Wish You Were Here». Han ble akkompagnert av gitaristen Andrew Fairweather Low.
Støttespillere fylte forgården og fortauet på begge sider av Marsham Street, og mange bar bannere og plakater med krav om Assanges frihet, og om løslatelse av den fengslede varsleren Chelsea Manning. Det brøt ut spontane talekor, som runget ut med: «Løslat, løslat Julian Assange!» og «Det er bare én beslutning: Ingen utlevering!»
John Pilger, filmskaperveteran og gravejournalist og en personlig venn av Assange, åpnet arrangementet med en lidenskapelig tale. Pilger pekte i retning av innenriksdepartementet og sa til publikum: «Den britiske regjeringens opptreden overfor Julian Assange er en skam. En perversjon av selve forestillingen om menneskerettigheter. Det er ingen overdrivelse å si at behandlingen og forfølgelsen av Julian Assange er den måten diktaturer behandler en politisk fange.»
Pilger fortalte at han hadde snakket med Assange nå sist helg: «Da jeg spurte Julian hva han ville at jeg skulle si i dag, var han fast bestemt. ‘Si at det ikke gjelder bare meg. Det er mye bredere. Det er oss alle. Det er alle journalister og utgivere som gjør jobben sin, som er i fare.»
Betydningen av Assanges utlevering [til USA] kunne ikke vært tydeligere, sa Pilger, og han fortsatte: «Uansett hvem du er eller hvor du er, hvis du avslører regjeringers forbrytelser, da vil du bli jaktet ned, kidnappet og sendt til USA som en spion.»
Pilger konkluderte: «Søtten av de atten anklagene Julian står overfor i Amerika refererer til en gravejournalists rutinemessige arbeid, som er beskyttet under det første endringstillegget av USAs konstitusjon [First Amendment of the US Constitution]…. Det hele er en svindel. De amerikanske påtalemyndighetene vet at det er en svindel, den britiske regjeringen vet at det er en svindel, den australske regjeringen vet at det er en svindel.»
«Det er grunnen til at Julian er innestengt i 21 timer av dagen, i et maksimalsikkerhetsfengsel og blir behandlet verre enn en morder. Det skal statueres et eksempel av ham. Det som skjer med Julian Assange og Chelsea Manning er ment å intimidere oss, for å få skremt oss til taushet.»
«Ved å forsvare Julian Assange forsvarer vi våre helligste rettigheter. Snakk opp nå, eller våkn opp en morgen til tausheten av en ny type tyranni. Valget er vårt.»
Julians bror Gabriel Shipton ble varmt mottatt da han gikk på scenen for å tale. Han fortalte om sitt besøk i Belmarsh-fengselet i forrige måned. «Jeg omfavnet ham, og han fortalte at det stedet han var i var et helvete.»
Shipton fortsatte: «Etterpå ville min datter min vite hvorfor hennes onkel var innesperret. «Har han gjort noe galt, pappa?» spurte hun. Jeg slet med å forklare det, på en måte en femåring kunne forstå. Som Julians bror, og på vegne av hans egne barn, hans andre brødre og søstre, nieser og nevøer, hans mor og far, ber jeg den britiske innenriksministeren om å blokkere for en utlevering til USA.»
Waters gikk på scenen like etter klokka 18:30. Til havet av supportere sa han: «Å se alle dere mennesker her i dag, det er dypt, dypt bevegende. Hvordan kan vi sette oss inn i situasjonen til en som Julian Assange, i isolert innesperring? Eller til barnet i Syria eller i Palestina, eller en rohingya, som blir sprengt i biter av disse menneskene i denne bygningen her [der han pekte mot innenriksdepartementet]?»
Waters introduserte «Wish You Were Here», tittelsporet fra Pink Floyds listetoppende album fra 1975, med en henvisning til betydningen av ei av sangens tekstlinjer, [«would you you exchange a walk-on part in the war for a lead role in a cage?»] «ville du bytte en stepp-inn-part i krigen for en hovedrolle i et bur?» Han svarte: «Vel, nei, det ville jeg ikke. Dette er min stepp-inn-part i denne krigen, og jeg vil mye heller være her sammen med alle dere, som også tar en stepp-inn-part i en krig, enn å godta en hovedrolle i et bur.»
Mens Waters sang meldte publikum seg med, der teksten ble tatt opp som en erklæring om politisk solidaritet med Julian Assange.
Da han konkluderte begivenheten takket Waters de fremmøtte, og ropte ut: «Julian Assange, vi er med deg! Løslat Julian Assange!» og publikum responderte: «Løslat Julian Assange! Løslat Julian Assange!»
WikiLeaks-redaktør Kristinn Hrafnsson snakket med WSWS etter begivenheten: «Jeg ble oppløftet av hvor mange som møtte opp. Når du prøver å delta i kampanjen for å få løslatt Julian, er det så viktig å møte menneskene som faktisk støtter ham. Min fornemmelse er at støtten vokser, til tross for fiendtligheten fra hovedstrømsmediene. Vi har en kamp foran oss og Julian vet dét, men det er så viktig for ham å få denne meldingen. Det gir meg håp og optimisme.»
Hrafnsson så Assange for 11 dager siden, og hadde for første gang snakket med ham på telefon kvelden før: «Det tok hele denne tiden å få klarert mitt nummer med fengselsmyndighetene. Han er ikke på noe bra sted, og han er definitivt ikke på et sted hvor han burde være – og dette må endres.»
Han la til: «Vi kan ikke stole på hovedstrømsmediene, vi kan ikke stole på politikerne, vi kan så absolutt ikke stole på rettsvesenet her. Folk må virkelig forstå hvor viktig dette er.»
Kort før oppmøtet fortalte John Pilger til WSWS at konserten var Waters’ idé: «Roger sendte meg en e-postmelding og sa at han ville spille ‘Wish You Were Here’ for Julian, utenfor Belmarsh Prison. Men vi tok en titt, og vi fant at det bare ikke er mulig. Det nærmeste du kommer er motorveien, så vi avgjorde at det nest beste var innenriksdepartementet.»
Pilger advarte om at Assanges helsetilstand er et anliggende for alvorlig bekymring. «Jeg bekymrer meg mye for at han må tilbringe mange måneder i Belmarsh,» sa han. «Regimet der pålegger ham en slags isolasjon som er dypt psykologisk skadelig. Han er i ei lita celle på sykehusavdelingen. Det ser ut til at de ikke vet hva de skal gjøre med ham. Selvfølgelig, det de burde gjøre er å løslate ham. Han burde absolutt ikke være i et maksimalsikkerhetsfengsel.»
Emmy Butlin fra forsvarskomitéen Julian Assange Defense Committee (JADC) snakket også med WSWS.
«John Pilger og Roger Waters rørte våre følelser i kveld, med deres fantastiske ord og med solidaritetssangen for Julian Assange,» sa Butlin. «De snakket om empati, om fred, mot krig og dens profittører, som har interesser som WikiLeaks har utfordret. Vi er veldig takknemlige for det fantastiske oppmøtet, et vitnesbyrd om den støtten vi alltid finner på Storbritannias gater, og vi fortsetter vårt solidaritetsarbeid lørdag den 28. september kl. 14:00, utenfor Belmarsh Prison.»
«Som JADC er vi veldig takknemlige for det arbeidet Socialist Equality Party (SEP) utfører globalt for Løslat-Assange-kampanjen, og for den vedvarende deltakelsen og assistansen dere byr til våre arrangementer. WSWS tilbyr nøyaktig rapportering i Assange-saken, og bidrar til å utbre solidaritetskampanjen, vidt og bredt internasjonalt. En veldig stor takk, til dere.»
Som en understrekning av Kristinn Hrafnssons poeng om hovedstrømsmediene var det ingen store britiske TV-stasjoner som rapporterte om begivenheten i deres kveldssendinger. I en ytterligere flagrant og bevisst sensur var det på tirsdag ingen britisk, australsk eller amerikansk avis som førte noen rapport om Waters’ initiativ og proteststevne.
Via sosialmedier, og publikasjoner som WSWS, sirkuleres det imidlertid nå bredt rapporter og video fra Waters’ opptreden, Pilgers’ tale og uttalelsene fra Gabriel Shipton, og de vil de kommende dagene bli sett av hundretusener av mennesker internasjonalt.