I begynnelsen av 2019 trådte en avtale i kraft mellom Bundeswehr, den tyske hæren, og Deutsche Bahn (DB), Tysk Jernbane, som i vesentlig grad har blitt ignorert av media. Den såkalte fraktrammeavtalen er en del av en massiv militæroppbygging som tar sikte på å transportere militært utstyr til den russiske grensa i forberedelse på krig med Russland. Avtalen vil i utgangspunktet løpe i to år frem til 31. desember 2020, men kan forlenges med ett år av gangen, i ubestemt tid.
Tyskland inntok i år lederskap av NATOs spydspiss VJTF, den «veldig høye beredskaps felles operasjonsstyrken» (‘Very High Joint Task Force’). Spydspissen omfatter anslagsvis 5.000 soldater som skal kunne utplasseres til hvorenn de er påkrevet innen 48 til 72 timer. VJTF er del av NATOs Response Force (NRF). NRF er en operativ styrke bestående av komponenter av land-, luft-, sjø- og spesialstyrker, med totalt 40.000 soldater.
Mer enn 1.000 transporter av militærutstyr og soldater til den russiske grensa skal finne sted årlig. Hver transport refererer til et helt tog og ikke bare individuelle vogner. Med ikrafttredelsen av avtalen mellom Deutsche Bahn og Bundeswehr får militærtransporter prioritet over passasjerertog.
Kontrakten er verdt € 100 millioner [NOK 979,5 millioner]. Denne summen består av € 79 millioner i faste kostnader (personell, materiell og jernbanelinjer), et tilleggsgebyr på € 6 millioner, og € 21 millioner i kostnader knyttet til anvendelsen. I tillegg til de 1.000 transportene pr. år vil det bli utarbeidet planer for forsendelser av ytterligere 300 tog for å transportere ekstra utstyr med jernbane, ved behov.
For 2019 er det planer om å transportere 9.700 soldater, 150 militære kjøretøy, 3.300 sykler, 1.500 tilhengere og 1.350 containere østover. I 2020 skal militærforsyninger transporteres til de baltiske landene innen fem dager. Togene skal lastes i Bergen i Niedersachsen og Deuten i Nordrhein-Westfalen, med en togavgang daglig til den litauiske lokaliteten Sestokai ved den polske grensa. Transporten vil krysse den tyske grensa ved Frankfurt-Oder og også passere gjennom Kunovice i Tsjekkia.
I den tyske hærens nye doktrine, utgitt av forsvarsdepartementet i april 2018, er Tyskland beskrevet på grunn av sin geografiske posisjon som «et strategisk knutepunkt i hjertet av Europa, samt et sentralt element i det europeiske kollektivforsvaret». «NATO-alliansens og EUs kapasiteten for å handle» avhenger av at «Tyskland oppfyller sine oppgaver som vertsnasjon, som et transittland for forsendelse av styrker til grensene for alliansens territorium og det indre operasjonsområdet.»
«Vertsnasjonstøtte» omfatter alle sivile og militære tiltak for å støtte en alliert eller partners væpnede styrker i landet. Disse «utfordringene» blir håndtert av NATOs JSEC, Felles støtteaktiverende kommando (Joint Support Enabling Command), etablert i Ulm i juni i fjor, som faktisk sett utgjør etableringen av blitzkrieg-lignende strukturer i Europa.
I tilfelle krig er JSEC ansvarlig for koordinering av utplasseringen av tropper og materiale i hele Europa, og sentraliseringen av planlegging før og under utplassering til operasjonsområdet. Kommandosentralen sysselsetter opptil 100 personer i fredstid og kan ansette 500 i krigstid. Full beredskap for kommandosentralen vil være oppnådd i 2021.
Et annet hovedemne i militærsektoren innen EU er «militær mobilitet». Seks og en halv milliard euro har blitt gjort tilgjengelig i EUs budsjetter for de kommende årene for dette formålet. Dette er ikke bare for å forbedre transportinfrastrukturen, for eksempel ved å utvide og forbedre veier og broer og innkjøp av nye jernbanevogner, men også for å effektivisere og tilpasse de byråkratiske strukturene i EU-landene. Rammeavtalen innebar ingen territoriale restriksjoner på jernbanetransport. I tillegg kan andre væpnede styrker (som NATO, EU eller FN) bruke infrastrukturen.
Den tyske hærens intervensjon i de baltiske landene, som fungerte som påskudd for fraktrammeavtalen, antar i stigende grad form av forberedelser for krig med Russland, en atomvåpenmakt. NATO-øvelsen Trident Juncture, som ble holdt i Norge sist høst, var den største i sitt slag siden slutten av Den kalde krigen. Bundeswehr, den tyske hæren, deltok med 10.000 soldater og 4.000 kjøretøy.
Den tyske hærens doktrine gjør det klart at Tyskland forbereder seg på vesentlige militærkonflikter. Den sier blant annet at «Hurtig angrep og oppfølgingskapasitet for en meget stor operasjon må planlegges. De må være effektive i en hybridkonflikt, som den utvikler og eskalerer over hele spekteret av sine effekter, i alle dens dimensjoner, i en felles, multinasjonal væpnet styrke og i alle typer operasjoner. I begynnelsen av en meget stor høyintensitetsoperasjon er en stor distribusjon av lett tilgjengelige styrker og utstyr nødvendig. Planer for å regenerere personell og materiell vil bli gjennomført.»
Fraktrammeavtalen, som minner om en mørk periode fra fortiden, må ses i denne sammenheng. «Hjulene må rulle for seier!» var ett av Tysklands Reichsbahns propaganda-slagord under offensiven mot Sovjetunionen i 1942. Uten Reichsbahn, jernbanenettverket og «spesialtogprogrammet», kunne aldri utslettelseskrigen mot Sovjetunionen og millioner av industrielle drap utført etter at ofrene ble transportert til konsentrasjonsleirer ha funnet sted. Den gangen var Reichsbahn direkte underlagt transportdepartementets kontroll. I dag opprettholder den føderale staten 100 prosent kontroll over tysk jernbane, som i økende grad blir underlagt tysk militarismes og imperialismes behov.