Tusenvis av teplantasjearbeidere avsluttet sin nylige streik på fredag, to dager etter at Ceylon Workers Congress (CWC), den største plantasjefagforeningen, beordret dem til å avslutte all arbeidsnedlegging den 12. desember. Arbeidere besvarte fagforeningens «tilbake til jobb»-ordre og forræderiet av streiken, med sinte demonstrasjoner i provinsbyer og på plantasjer.
Streiken for en 1.000-rupi dagslønn – en 100 prosent økning av dagens 500-rupi-betaling ($ US2.80 / NOK 24) – startet den 4. desember. Demonstrasjoner, marsjer og samlinger fant sted i plantasjeområder over hele landet, deriblant Nuwaraeliya, Badulla, Kandy, Kegalle, Ratnapura, Kalutara og i Colombo-distriktet.
CWC kalte for streiken, ikke for å mobilisere arbeidere for å vinne høyere lønn, men for å slippe ut damp og svekke arbeidernes intense raseri over fagforeningenes kollaborering med plantsjeledelsen og Sri Lankas regjeringer, for pålegging av sultegrense-lønninger og elendige arbeids- og levekår.
CWC-lederen Arumugam Thondaman kunngjorde nedleggingen av streiken på tirsdag, der han hevdet at president Maithripala Sirisena i et lukket møte hadde lovet ham og andre ledende fagforeningsrepresentanter at han skulle løse lønnstvistene i en diskusjon med plantasjeforetakene den 19. desember.
Thondaman er politisk innordnet med Sirisena og ble gitt en ministerpost i kabinettet Sirisena utnevnte etter at han ukonstitusjonelt sparket Ranil Wickremesinghe, partileder for Forent nasjonalparti (UNP), som statsminister den 26. oktober, og erstattet ham med tidligere president Mahinda Rajapakse.
Rivaliserende plantasjefagforeninger, som National Union of Workers (NUW), Democratic People's Front (DPF) og Upcountry People's Front (UPF), er innordnet med Wickremesinghe og UNP. De opponerte mot streiken og befalte sine medlemmer å opprettholde arbeidet. Medlemmer av disse fagforeningene trosset sine lokale fagforeningsrepresentanter og tilsluttet seg streiken.
Arbeiderne fordømte CWCs svik i protester på tvers av Sri Lanka på onsdag. Disse demonstrasjonene var organisert av arbeiderne selv og gjenspeilte et utbredte sinne og en forakt for fagforeningens forræderi.
Samlinger og demonstrasjoner ble avholdt av arbeidere fra Couvlina, Maria og Henfold plantasjene i Lindula-Talawakelle-området; åtte avdelinger av Brunswick-plantasjen i Maskeliya; Albion, New Grostan, Adrlaw, Thonfield, St. Market, Torrington, Katamasan og Agra Alpetha plantasjene i Agarapathana; og Abbotsleigh Estate i Hatton-distriktet. Hundrevis av arbeidere demonstrerte også ved middagstid i provinsbyen Holbrook.
Ved Abbotsleigh Estate, der arbeiderne opprettet en aksjonkomité med hjelp fra Socialist Equality Party (SEP), holdt i går ca. 70 arbeidere streikevakt ved fabrikkporten før de tok opp igjen arbeidet.
M. Thevarajah, representant for SEPs politiske komité, adresserte disse arbeiderne og forklarte at plantasjefagforeningens bedrageri berettiget nødvendigheten av å etablere aksjonskomitéer. Han sa at disse komitéene var nødvendige for å organisere arbeidere uavhengig av fagforeningene.
Han fortsatte med å si at aksjonskomitéen måtte «diskutere med arbeidere på andre plantasjer og arbeidere i andre land. Vi må gå frem for å kjempe for vår egen arbeider- og bonderegjering.»
«Fagforeningene jobber bevisst for å splitte arbeiderne. Ved Montifiore-avdelingen sendte Digambarans fagforening [NUW] sine medlemmer tilbake til arbeid allerede den andre dagen av streiken. Abbotsleigh-aksjonskomitéen måtte gripe inn og forklare at arbeidernes krav om bedre lønn og betingelser ikke burde bestemmes av CWC eller av Digambarans fagforening, men av arbeiderne selv.»
«De kapitalistiske herskerne forsøker å oppveie sin økonomiske krise på bekostning av arbeiderklassen. Dette er situasjonen ikke bare i den srilankiske te-industrien, men også i de utviklede landene. Bilproduksjonsarbeidere i USA kjemper mot nedleggingen av fabrikker og «gul vest»-bevegelsen i Frankrike har skaket det kapitalistiske styret i det landet.»
«I 1917 etablerte arbeiderne i Russland den første arbeiderregjeringen i verden. Selv om den degenererte under stalinismen, sloss Den fjerde internasjonale mot forræderiet og har siden videreført denne kampen. Den er nå forberedt for å lede verdens arbeidere til å vinne internasjonal sosialisme.»
De demonstrerende Abbotsleigh-arbeiderne vedtok énstemmig å avholde et møte den 16. desember for å utvikle sin aksjonskomité. De ropte slagord: «Arbeidere i verden, foren dere», «Bygg aksjonskomitéer på hver plantasje» og «Slåss for en arbeider- og bonderegjering».
Sivapakyam, en av de protesterende Abbotsleigh-arbeiderne, uttalte seg til WSWS: «Ingen fagforening trenger komme til denne plantasjen. Vi skal bygge vår aksjonskomité og gjennom den skal vi slåss for å forsvare våre rettigheter. Fagforeningene burde ikke komme hit for å sanke valgstemmer.»
Yogaranjani, fra CWCs kvinne-fløy, sa: «[CWC-leder] Arumugam Thondaman sa han ville kjempe for en 1000-rupi-dagslønn for oss, men fagforeningen har diskutert dette siden august uten resultat. Nå sier han at lønnsproblemet skal bli løst i en diskusjon med presidenten den 19. desember. Hvorfor skulle vi forvente noe annet resultat?»
«Mine medarbeidere spør meg ut nå. Vi vil slutte å betale medlemsavgifter til fagforeningene. Vi vil ikke bli lurt, som vi har blitt tidligere. Ting er klare for oss nå,» sa Yogaranjani, og lovet sin støtte til Abbotsleigh-aksjonskomitéen.
WSWS-reportere snakket også med ca. 30 streikende arbeidere fra Montifiore-avdelingen av Abbotsleigh Estate. To rivaliserende fagforeningsledere og en CWC-representant forsøkte å overbevise arbeiderne om at CWC-sjefen Thondaman ville sikre en lønnsheving fra president Sirisena.
SEPs politiske-komité-representant Thevarajah adresserte Montifiore-arbeiderne og forklarte nødvendigheten av å etablere en aksjonskomité uavhengig av fagforeningene, og invitere dem til møtet den 16. desember.
Den 12. desember avholdt lokale fagforeningsrepresentanter fra te- og gummiplantasjer i Deraniyagala, Kegalle, Dehiowita og Yatiyantota en mediekonferanse, og oppfordret arbeiderne til ikke å betale sine respektive medlemsavgifter, man bare bli med i den fagforeningen som oppnådde en lønnheving. Alle fagforeningene er imidlertid med på å undertrykke enhver kamp for anstendige lønns- og arbeidsbetingelser.
Mediekonferansen arrangert av fagforeningsrepresentantene på det lokale nivået var et desperat forsøk på å så illusjoner om fagforeningene. Titusenvis av plantasjearbeidere opplever imidlertid gjennom sine egne erfaringer den prokapitalistiske karakteren til disse organisasjonene. Plantasjearbeidere må avvise disse kyniske manøvrene og bryte, både politisk og organisatorisk, med dem.
Mens plantasjearbeidere fortsatte sine streikehandlinger i to dager i tross mot fagforeningsledelsen, så reiser deres gjenopptakelse av arbeidet det akutte behovet for en dypere forståelse av de politiske oppgavene de konfronterer.
Det som kreves er at de etablerer uavhengige aksjonskomitéer på alle plantasjer og snur seg til andre deler av den srilankiske arbeiderklassen, for å utvikle en samlet kamp mot big business og regjeringen, for anstendige lønninger, bedre arbeidsbetingelser og levekår, og andre grunnleggende sosiale rettigheter.
Disse aksjonskomitéene må basere seg på et sosialistisk og internasjonalistisk program, som setter alle arbeidende menneskers behov over superprofittene til de massive te-konglomeratene og andre deler av big business og deres politiske tjenerskap.