Veldig lenge kunne praktisk talt ingen ha forestilt seg at paramilitære nettverk ville gjenoppstå i Tyskland, nært knyttet til Bundeswehr (det tyske forsvaret) og de hemmelige tjenestene, som lagrer våpen, utarbeider dødslister over politiske motstandere og blir tildekket av staten.

I Weimar-republikken var det mange slike grupper, som drepte hundrevis av overveiende venstreorienterte politiske motstandere. Den mest kjente var Consul Organisasjonen (CO), også kjent som «Schwartze Reichswehr», som hadde om lag 5.000 medlemmer.

Med opphav i Marinebrigaden Ehrhardt, et Freikorps (korps av frivillige) involvert i den blodige undertrykkingen av Novemberrevolusjonen i 1918, opprettholdt CO nære kontakter med Reichswehr (Rikshæren), politiet og domstolene. Blant de mest kjente ofrene var politikeren Matthias Erzberger fra Zentrum-partiet og utenriksminister Walther Rathenau. Senere spilte medlemmer av Consul Organisasjonen en ledende rolle i byggingen av Hitlers SA [Sturmabteilung - paramilitær nazi-gruppering fra 1930-tallet].

Lignende krefter er i operasjon i «Skyggehæren i forsvaret» som er avslørt i en rapport utgitt av det tyske nyhetsmagasinet Focus i 10.-november-utgaven. Basert på en undersøkelse av dokumenter fra Det føderale statsadvokatkontoret beskriver magasinet «et konspiratorisk nettverk av rundt 200 tidligere og aktive Bundeswehr-soldater».

Ifølge Focus «tegner tallrike forhør bildet av en konspiratorisk tropp som som skal kunne ty til bevisste drap av politiske motstandere. Ifølge etterforskerne hadde elitekrigerne også bygd hemmelige lagre av våpen, ammunisjon, drivstoff og mat - på den tyske siden av grensene mot Østerrike og Sveits.»

Focus rapporterte at et vitne fortalte etterforskerne fra Det føderale kriminalpolitiet (BKA - Bundeskriminalamt) at deltakerne, «i deres uhyrlige ‘hat mot venstresiden’ og flyktninger, hadde opprettet en ‘fil med adresser og foto’ av mål som måtte ‘gå’». I den indre sirkel «var det blitt diskutert å runde opp de utspionerte personene og bringe dem til et bestemt sted ‘hvor de skulle drepes’». Ifølge andre vitnesbyrd var de første målene på lista Dietmar Bartsch og Sahra Wagenknecht, lederne av Venstrepartiets fraksjon i Bundestag (det tyske parlamentet).

Etterforskning mot terroristcella i Bundeswehr har pågått siden april i fjor, da Bundeswehr-offiseren Franco A. ble arrestert på mistanker om terrorisme. Imidlertid anså verken statsadvokatkontoret eller BKA det nødvendig å advare offentligheten. Franco A. er løslatt igjen, selv om bevisene mot ham er overveldende.

Focus’ avsløringer blir fortsatt stilltiende ignorert og oversett av andre medier og etablissementets politiske partier. Hadde nyhetsmagasinet avdekket en terroristkonspirasjon av islamister eller venstreorienterte ville det ha dominert overskriftene for dager til ende. Krav om strengere lover ville vært øredøvende. Men stilt overfor denne konspirasjonen med sentrum i Bundeswehr, er stillheten øredøvende.

Dette alene er bevis for at det som er involvert ikke er et isolert tilfelle. Den høyreorienterte ekstremistiske konspirasjon tolereres, dekkes over og støttes av de høyeste myndighetene i staten og politikken.

Ifølge Focus er kjernen i det konspiratoriske nettverket Spesialstyrkeenheten (KSK - Kommando Spezialkräfte) – Bundeswehrs elitekorps. KSK ble grunnlagt på midten av 1990-tallet, da Tyskland igjen forberedte seg for internasjonale militære intervensjoner.

Mens Bundeswehrs kampoperasjoner offentlig blir presentert som «fredsoppdrag» utfører KSK, som er trent for kamp mot terrorisme og gisselfrigjøring, sitt skitne arbeid skjermet fra offentlighetens øyne. Utplasseringene for den 1.100-sterke enheten er så hemmelig at ikke engang antall eller navn på falne soldater blir publisert. I Afghanistan var KSK involvert i massakren ved Kunduz [lenke til engelsk tekst], som er den blodigste tyske militæroperasjonen siden Andre verdenskrig og som krevde over 100 siviles liv.

Det har lenge vært kjent at høyreradikalere har frie tøyler innen elitenheten. Så tidlig som 2003 ble den daværende KSK-kommandanten brigadegeneral Reinhard Günzel oppsakt fra tjenesten etter å ha uttrykt sin solidaritet med de antisemittiske uttalelsene til den-gang-CDU-medlem Martin Hohmann, som nå sitter som representant i Bundestag for ytrehøyrepartiet Alternative für Deutschland (AfD). I forelesninger han senere holdt for nynazister benektet Günzel den unike karakteren av Holocaust, han angrep Nürnberg-rettssakene om nazistenes krigsforbrytelser og lovpriste tyske soldaters mot, standhaftighet og offervilje under Den andre verdenskrigen.

I april i fjor ble det kjent at KSK-soldater hadde feiret en avskjedsfest [lenke til engelsk tekst] med musikk av det høyreorienterte ekstremistbandet «Sturmwehr», og hadde vist Hitler-hilsen. Først denne uka dømte en sivil domstol en oberstløytnant til en bot på € 4.000. Bundeswehr-ledelsen hadde latt en intern saksgang løpe ut i sanden.

Årsaken til tausheten om Focus-avsløringene er ikke at de er mistenkelige. De som er ansvarlige i departementer, politiske partier og redaksjonskontorene er godt informert om de radikale høyreorienterte aktivitetene innen Bundeswehr, og koblingene til den nynazistiske scenen. De svøper seg i taushet fordi de dekker over og støtter disse intrigene.

Dette ble også gjort klart av den sosialdemokratisk føderale presidenten Frank-Walter Steinmeier i hans tale ved markeringen av 100-årsdagen for Novemberrevolusjonen. I talen forsvarte han eksplisitt den blodige undertrykkingen av Spartakus-opprøret, som Friedrich Ebert hadde organisert i nært samarbeid med høyreorienterte radikale Freikorps. Det er en direkte linje fra Freikorps til Hitlers stormtropper (SA) på 1920- og 1930-tallet.

Akkurat som da forbereder Tysklands herskere seg, sammen med høyreorienterte radikale krefter, på en voldelig undertrykking av bitre klassekamper. De såkalte «folkepartiene» [o. anm.: CDU og SPD], som har organisert «sosial fred» [o. anm.: i Tyskland kjent som «sosial markedsøkonomi] i etterkrigstiden, mister nå raskt sin innflytelse. Ifølge de siste meningsmålingene er støtten til sosialdemokratene (SPD) nå på bare 13 prosent. Den voksende kløfta mellom rike og fattige, stigende husleier og uutholdelige arbeidsforhold dreier flere og flere vekk det kapitalistiske systemet. Forslagene om å bygge en tysk eller en europeisk hær som kan konkurrere med USA, Russland og Kina, kan ikke oppnås med demokratiske midler.

I 1929 skrev Leo Trotskij: «Den ekstremt høye spenningen i den internasjonale kampen og i klassekampen resulterer i diktaturets kortslutning, som blåser ut demokratiets sikringer den ene etter den andre.» Dette blir bekreftet igjen i dag. Dette er grunnen til at styringsklassen vender tilbake til styringsmetodene fra Weimar-republikken og tolererer og oppmuntrer høyreorienterte konspirasjoner og – særlig i flyktningpolitikken – overtar programmet til ytrehøyrepartiet AfD.

Et vitne sitert av Focus fortalte BKA-etterforskerne at terroristnettverket i Bundeswehr forberedte seg på en «Dag X», i generelle bemanningssammenhenger. Dag X er en «ekstrem krisetid», et «sammenbrudd av den offentlige orden», som «politiet står hjelpeløst overfor». Med andre ord forbereder de seg på undertrykkingen av et sosial opprør.

Nå i sommer førte den tyske hemmelige etterretningstjenesten BfV, Føderalbyrået for forsvar av forfatningen, for første gang opp Sozialistische Gleichheitspartei (SGP - Sosialistisk Likhetsparti) i sin årsrapport som et «venstreorientert ekstremistisk parti», og som et objekt for observasjon. Dermed forberedes det for et mulig forbud. Den eneste begrunnelsen BfV ga var at SGP har et sosialistisk program, kritiserer kapitalismen og avviser etablissementets partier og fagforeningene. Rapporten var nært samordnet med representanter for AfD, og ansvarlig for den var den tidligere BfV-lederen Hans-Georg Maaßen, som nå åpent fremmer høyreorienterte ekstremistiske posisjoner.

Dette er del av et internasjonalt fenomen. Overalt vender styringsklassen seg til høyreorienterte og fascistiske krefter, i påvente av kraftige klassekamper. I Warszawa feiret regjeringspartiet PiS hundreårsjubileum for den polske uavhengighetsdagen side om side med nynazister. I USA prøver president Trump å bygge opp en fascistisk bevegelse, med sin virulente agitasjon mot innvandrere og flyktninger. I Frankrike hyller president Macron diktatoren og nazi-kollaboratøren marskalk Pétain.

Alle som avviser en retur til uhemmet utbytting, krig og fascisme må ta dette som en advarsel. Alternativene i dag er ikke sosialistisk revolusjon eller kapitalistisk reform – alternativet er sosialistisk revolusjon eller barbari. Bare arbeiderklassens uavhengige inngripen, basert på et sosialistisk program, kan forhindre et tilbakefall til krig og fascisme. Det er det Sozialistische Gleichheitspartei (Sosialistisk Likhetsparti) og Den internasjonale komitéen for den fjerde internasjonale (ICFI) kjemper for.