Den følgende talen ble holdt av Max Boddy, assisterende nasjonalsekretær for Socialist Equality Party (Australia), på Det internasjonale maidag-nettstevnet 2024, avholdt lørdag 4. mai.

I Australia, som internasjonalt, har Israels genocid i Gaza skapt store sjokk og mye opposisjon. Hver uke de seks siste månedene har det blitt holdt betydelige protester mot angrepet og støtten det har fått fra imperialistmaktene, inkludert Australia.

Dette er den mest vedvarende antikrigbevegelsen i landets historie, men den har blitt ført ned ei blindgate – og har kommet til en veisperring.

Pseudo-venstre-gruppene som leder protestene, så vel som partiet De grønne, insisterer på at oppgaven er å presse Labor-regjeringen til å endre kurs.

Men dette perspektivet har blitt prøvd og har mislyktes. Labor-administrasjonen er en av de mest aggressive forsvarerne av Israel. Uansett hvilken grusomhet sioniststaten begår – enten det er ødeleggelsen av sykehus, bombingen av sivile områder eller kaldblodige henrettelser, Labor erklærer at Israel har en «rett til å forsvare seg».

Samtidig har den ført tilsyn med et vesentlig tilslag mot retten til å protestere, så vel som andre borgerlige friheter, og har bistått ei sionistisk heksejakt mot skuespillere, kunstnere, helsearbeidere og andre, og svertet opposisjonen mot genocidet som «antisemittisk». Dette er basert på et bedrageri, den falske identifiseringen av jøder med en imperialiststøttet garnisonstat. Dette har blitt avslørt i praksis av den økende deltakelsen av jøder i antigenocidprotesene.

Pseudo-venstre og De grønne prøver å dekke over det som avsløres av denne medvirkningen. Labors posisjon på genocidet er ikke en feiltakelse eller et avvik. Labor er et imperialistisk pro-krig-parti som overalt er forpliktet til kriminelle USA-ledede kriger.

Den australske Labor-regjeringen var i 1948 en av de første i verden som anerkjente Israel, etablert gjennom den brutale fordrivelsen av palestinerne. Labor har siden støttet hver eneste av sioniststatens handlinger.

Labors støtte for genocidet i dag er uatskillelig fra partiets rolle som en nøkkelpartner for amerikansk imperialismes globale pådriver for krig. Det inkluderer å besørge mer enn en milliard dollar til støtte for USA-NATO-stedfortreder-krig mot Russland i Ukraina. Men enda viktigere er at Labor fullfører Australias forvandling til et oppmarsjområde for en USA-ledet krig mot Kina her i regionen.

Den andre linja til middelklassens falske venstre og protestlederne er at denne bevegelsen mot genocidet må orientere seg til fagforeningslederskapene. Men fagforeningene har ikke gått til noen som helst handling og er sentrale allierte av Labor-regjeringen.

For å dekke over deres rolle i å undertrykke opposisjonen utstedte Australian Council of Trade Unions (ACTU), det øverste foreningsorganet, i forrige uke en uttalelse der de oppfordret regjeringen til å stoppe våpenforsendelser til Israel og innføre sanksjoner. At en slik uttalelse ble utgitt uttrykker et utbredt sentiment blant arbeidere om at det må iverksettes handling. Men ACTU gjør ikke noe mer enn å utstede ryggradløse appeller til regjeringen. Det er faktisk fagforeningene selv som tilrettelegger forsendelser til Israel. Dette inkluderer Maritime Union of Australia (MUA), holdt fram som en «venstreorientert» og «progressiv» fagforening. Hver uke besørger den ordnet inn- og utkjøring av last fra det israelske Zim-rederiet, som i oktober dedikerte hele deres internasjonale flåte til krigsinnsatsen. MUA ytrer noen ganger hule bekymringserklæringer over palestinerne. Men den inviterte i februar statsminister Anthony Albanese til å holde hovedtalen på deres nasjonkonferanse, selv om han er en part i genocidet.

Krig i utlandet betyr en krig mot arbeiderklassen. De gamle skildringene av Australia som et «heldig land», fritatt for sosial motgang og spenning, har veket for realiteten med brutale kapitalistiske innstramminger.

Militærutleggene er mer enn $ 50 milliarder i året som del av pådriveren for krig, spesielt mot Kina. Labor kunngjorde i forrige uke ytterligere $ 50 milliarder i løpet av tiåret, som vil ta de årlige forsvarsutleggene til over $ 100 milliarder innen 2034. Australias anskaffelse av nukleærdrevne ubåter, under AUKUS-traktaten, vil koste minst $ 368 milliarder.

Det er ubegrenset med midler for militarisme og krig, men ingen penger til vanlige menneskers behov og nødvendigheter.

Labor Party kom til embetet i 2022 der det serverte falske løfter om at de skulle besørge ei bedre framtid. Men ved makten har Labor insistert på at vanlige mennesker må gjøre «oppofrelser». Sammen med fagforeningene har regjeringen pålagt de største reallønnsnedkjæringene av arbeideres levekår på flere tiår.

I løpet av de tre årene fram til desember har lønningene falt med gjennomsnittlig 5,1 prosent tatt i betraktning inflasjonen. Det å ha et trygt sted å bo har nesten blitt en luksus.

Gjennomsnittlige ukentlige nedbetalinger på boliglån har økt med $ 400 siden mai 2022, mer enn åtte ganger den gjennomsnittlige lønnsøkningen. Som et resultat har antallet australiere som er «utsatt for boliglånstress» doblet på mindre enn to år. Nesten en tredjedel av huseiere med boliglån er nå i denne kategorien, det høyeste nivået siden 2008. Annonserte leilighetsleier har steget til rekordhøye nivåer over hele landet, og økt med gjennomsnittlig 12,7 prosent de 12 siste månedene. Av 45 000 oppførte utleieeiendommer nasjonalt, er mindre enn 300 overkommelige for en heltidsansatt med minstelønn.

Det offentlige helsevesenet og utdanningen er i en tilstand av fullstendig sammenbrudd, med underbemanning, overfylte klasserom og ingen evne til å møte etterspørselen. Men de er satt for ytterligere nedskjæringer.

Disse pengene går, i tillegg til militæret, til de ultrarike. Siden 2020 har det oppstått 42 nye australske milliardærer, som bringer totalen til 159. Australias 250 rikeste individer har økt deres samlede formue til $ 591 milliarder, en økning på 57 prosent på fire år.

Det er massemotstand mot Labor og hele det politiske etablissementet og et voksende antikapitalistisk sentiment. Men for å komme framover må denne utviklende bevegelsen bli basert på en forståelse av at kilden til alle problemene vi står overfor er det utdaterte profittsystemet.

Labor og partiets motstykker over hele verden har avslørt dem selv som de høyreorienterte og råtne partiene de er for big business. Anliggendet er at arbeiderklassen trenger sitt eget parti, basert på et sosialistisk og internasjonalistisk program for å få slutt på krig, ulikhet og deres kilde, kapitalistsystemet. Jeg appellerer til dere om å bli med i SEP og ICFI, for å slåss for dette perspektivet.