Geoffrey van Leeuwen fra Folkets parti for frihet og demokrati (VVD), en tidligere nasjonal sikkerhetsrådgiver for avtroppende statsminister Mark Rutte og den fungerende nederlandske utenriksministeren for handel og utviklingssamarbeid, holdt 8. april en krigshissende tale på Universitetet i Leiden. Talen hans ble holdt i kontekst av den nederlandske styringselitens fulle støtte til Israels genocid i Gaza og dens dype og direkte involvering i NATOs stedfortrederkrig mot Russland.

Van Leeuwen avslørte i klare ord de geostrategiske målene bak nederlandsk militarisme, der han strippet vekk de siste tiårenes «fredsbevarende» og «humanitære» påskudd. Det nederlandske borgerskapet, i likhet med deres NATO-allierte, forbereder seg på å eskalere og igangsette kriger, spesielt mot Russland, Kina og Iran. Leeuwen insisterte at «å bli skitten på hendene er derfor uunngåelig» og at den nederlandske befolkningen burde «venne seg til... sivile tap og likposer» Arbeidere «må bli beredt til å betale en pris for frihet og velstand».

Den heldekkende tausheten fra de offisielle medias og det politiske etablissementets side om Leeuwens uttalelser er en alvorlig advarsel.

Med «frihet og velstand» mener Leeuwen tiårene med imperialistkrig og voldsom utbytting siden oppløsingen av Sovjetunionen i 1991. Den nåværende krigen i Ukraina, og planlagte kriger mot Iran og Kina, er resultatet av den geopolitiske strategien som USA og andre ledende europeiske imperialistmakter har forfulgt siden.

Det nederlandske militæret deltok, for dets del, i den første Persiske gulf-krigen (1990–1991), krigen mot Serbia (1999), invasjonen av Afghanistan (2001), den andre krigen mot Irak (2003), og krigene mot Libya og Syria (2011). Det bidrar nå til stedfortrederkrigen i Ukraina og deltok i år i flyangrep mot Houthi-opprørerne i Jemen ledet av USA og Storbritannia.

Nederlandsk militært personell har vært utplassert til Kosovo, Romania, Litauen, Mali, Afghanistan, Irak, Libanon, så vel som til Hormuz-stredets økonomiske strupepunkt som skiller Iran fra Den arabiske halvøya.

«Vi vil forsvare våre interesser», sa Leeuwen i klare ord. «Vi burde ikke undervurdere effekten på tilskuere som Russland, Kina og Iran ... dersom vi ikke tør handle her, er det en invitasjon til disse landene om å teste oss ytterligere. Dette er vanskelige situasjoner, der hvert eneste valg er vanskelig og har høye kostnader.»

Dette ville kreve «tøffhet», sa Leeuwen, «ellers vil det bli vanskelig å forsvare våre interesser i verden. For å sitere Tysklands kansler Scholz: Det er på tide med et mentalt Zeitenwende.» Begrepet, som grovt sett betyr et «historisk vendepunkt», ble brukt av Scholz i en tale 27. februar 2022 for å kunngjøre et militært spesialfond [‹Sondervermögen›] på € 100 milliarder, som del av en slutt på enhver tilbakeholdenhet for tysk imperialisme pålagt av dens nazistiske fortid.

Den nederlandske utenriksministeren klargjorde «interessene» han refererte til: «En tredjedel av den globale containerskipsfarten går gjennom Suez-kanalen – ei skipslei som er i fare for å bli stengt av Houthiene. Nederland er den femte største maritime makten i verden... Men det er utenkelig at Nederland kan beskytte den på egen hånd. Vi er avhengige av våre partnere for å holde våre containerskip trygge og skipsleiene åpne.»

Leeuwens tale etterfulgte publiseringen av et 72-siders strategidokument om forsvaret, «Et sterkere Nederland, et tryggere Europa», som oppfordrer til utvidelsen av det nederlandske militæret, for å gjøre det i stand til å spille en mer aggressiv rolle innen NATO.

Hånd i hånd med planer om en militær oppbygging i utlandet, fører den nederlandske styringsklassen – bistått av alle etablissementspartiene inkludert de nominelt på venstresiden, fagforeningene og tilknyttede satellitter fra pseudo-venstre, så vel som media – en uopphørlig krig hjemme, der den pisker opp antiimmigrant og prokrig propaganda. Dette har som siktemål å skape et reaksjonært politisk klima og avlede arbeiderklassen fra en kamp mot de sanne årsakene til dens sosiale armod.

Ved parlamentsvalget i november i fjor fikk det høyreekstreme partiet til Geert Wilders (Parti for Frhet – PVV) flest stemmer (23,5 prosent). Som i andre europeiske land og internasjonalt viser PVVs valgseier hele det politiske etablissementets skarpe forflytning til høyre, og rollen «venstresidens» politiske bankerott har spilt for å bane vei for den.

Pådriveren for militarisering kan ikke skilles fra det samtidige angrepet på sosiale utlegg utført av påfølgende regjeringer. Under dekke av økonomisk nødvendighet har sosiale utlegg til helsetjenester, utdanning og boliger blitt utsatt for ubarmhjertige kutt, selv mens nye jagerfly, artilleri, droner, marineflåter, cyberenheter og en utvidet stab for spesialstyrkene har blitt besørget.

I tillegg til milliardene som allerede er tildelt Kiev forventes forsvarsbudsjettet for 2024 å øke med nesten 43 prosent, et krigsbudsjett som forventes å øke kontinuerlig hvert år for å nå en initiell sum på € 21,4 milliarder innen 2030, eller rundt 2 prosent av det nederlandske BNP.

Dette setter regjeringen på en kollisjonskurs med en stadig mer militant arbeiderklasse. Ei bølge av streiker i offentlig og privat sektor har siden begynnelsen av 2023 rystet Nederland, uten sidestykke i landets nyere historie. Til tross for hindringene borgerskapet og fagforeningsbyråkratiet har satt opp har nederlandske arbeidere begynt en kamp for bedre lønninger og arbeids- og levekår, og tatt deres plass i en internasjonal bevegelse.

Antikrigdemonstrasjoner har funnet sted regelmessig siden starten på det israelske genocidet i Gaza. Et av knutepunktene for antikrigdemonstrasjonene er faktisk Universitetet i Leiden, der Geoffrey van Leeuwen ble invitert av administrasjonen for å holde en prokrigtale.

Den presserende oppgaven den nederlandske arbeiderklassen står overfor er å slutte seg til arbeidere i Europa og internasjonalt i en sosialistisk kamp mot innstramminger, fascisme og krig. Framfor alt krever dette etableringen i Nederland av en seksjon av Den internasjonale komitéen av Den fjerde internasjonale (ICFI). Dens tyske seksjon, Sozialistische Gleichheitspartei (SGP), fører nå en antikrigvalgkamp i de pågående Europa-valgene.